At med jula kommer vemodet, forventninger, gleder, skuffelser…
Alt går hånd i hånd…og det gjør det jo livet igjennom, men ved slike høytider kjenner ihvertfall jeg på et ekstra vemod, og jeg ser at det er flere som gjør det…
I dag leste jeg MetteJosteinsdatter sitt innlegg, og kjente at det manet fram gode minner fra barndommen.
Da vi feiret jul hos mine besteforeldre, og morfaren min leste juleevangeliet før vi spiste julemiddagen. Det var noe eget å høre ham lese for oss, og det er slikt man aldri glemmer.
Mormor hørte nok ikke så mye etter, for hun var alltid opptatt av at maten skulle spises mens den var varm, så hun var raskt på føttene for å servere når han var ferdig. 
Morfar
Mormor
Min onkel og meg
Mamma og meg
Pappa og 2 av mine søsken
Koselige minner, og jeg tok dette med videre inn i mitt voksne liv, det å lese juleevangeliet før maten. Pappa gjorde det alltid, og det var sånn det skulle være.
Det ga en egen start og stemning på julaften. Du får det litt på forskudd av meg i dag.
Juleevangeliet
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!»
– En himmelsk hærskare som lovpriste Gud
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Kilde: Lukas-evangeliet 2,1–20, Bibel 2011, Det norske bibelselskap
I dag tidlig
Med det ønsker jeg deg en god torsdag i advenstiden. Håper du har det fint, og at gleden tar over for vemod og savn 
Koselig innlegg, og koselige bilder fra gamle dager!
Takk <3
En rørende tradisjon:)
Så koselig innlegg – med gamle bilder og tradisjoner! Jeg har ikke vært vant med å lese juleevangeliet på julaften – men jeg er alltid i kirken på julaften og får det der! I år skal jeg til min søster på julaften – og der leses juleevangeliet! Høytidelig og godt! Klem <3
Tusen takk. Ja, det er høytidelig og godt med slike tradisjoner.
Klem til deg
Vakkert, vakkert, og det morsomme er jo at jeg kjente og kjenner mennesker på bildene! Vi har alltid lest juleevangeliet på julaften, både i barndommen og nå. De siste årene har til og med jeg klart det, uten å gråte!!! Ja, vemodet følger med høytiden, men det er sånn det er det. Diger klem til deg
Tusen takk for fine ord, og god klem
Ja, det er sånn det er, og veldig koselig at du kjenner igjen familien min, og at jeg kjente noen av dine. verden er liten 
God klem tilbake <3