Forrige dagen skrev jeg jo litt om hjernetåke  og glemte   Poteter.

Men før det skjønner du, så gjorde jeg mer snåle ting.

Vi har en kjekk kar, som mannen har fått av min far, herr Nøtt.

Annonsørinnhold

Gjest i bryllup: Disse kjolene går du for

Denne fyller vi med peanøtter,  og nå var den nesten tom, så jeg hentet den, og fylte på igjen

Vi har den stående på salongbordet, for da er det enkelt å ta seg en håndfull nøtter når vi får lyst på.

Sunt, godt og veldig smart for ei som prøver å ikke spise så mye at hun blir tjukk

Vel, uansett,  jeg tok den med, satte den på bordet, og tenkte:

Den trenger jo egentlig ikke stå på brikke den

Samme øyeblikk så tenkte jeg…hvorfor trenger den ikke det?

Så kikker jeg en gang til….

Hvorfor står peanøttposen der?

Å, her Nøtt står igjen på kjøkkenet

Han skal jo stå her…

Det er posen som skal stå på kjøkkenet, i skapet

Jaja, sånn går no dagan….følg med i neste kapittel.

Jeg aner ikke hva som kommer