Pepperkakehus

Som jeg skrev i fjor også, så har jeg alltid hatt stor glede av å lage pepperkakehus. Steke, skjære ut, sette sammen, og pynte.

Her er reprise fra i fjor:

Litt nostalgi fra de siste 12 årene.  Jeg har lagd pepperkakehus hvert år siden 1982, minus ett år.  Og det ene året ble det et savn, så jeg måtte gjøre noe med det. Derfor har jeg bakt pepperkakehus selv om jeg ikke har små barn lenger, men har jo barnebarn 🙂

Når det er 3 hus, så lager jeg sammen med sønnen min, og mannen min. 🙂  Lagde 3 hus i alle år, så lenge ungene bodde hjemme. De pyntet ett hver seg, og jeg måtte jo ha et selv også. 😉

 

2005

 

2007

 

 

2008

 

2009

Huset har blitt mindre, men med en flink arkitekt, mannen min er med på pyntinga 🙂

 

2010

 

2011

 

2012

Barnebarn på besøk til baking og pynting, da må vi ha to hus 🙂 Når Caisa skulle bake pepperkaker husket hun hvordan Pippi gjorde det, så hun tok like godt deigen på gulvet, og kjevlet i vei. 😉 Da måtte bestemor si, at det er bare Pippi som gjør sånt, vi baker på bordet vi 🙂

 

2013

Dette året var det barnebarnet Tian som hjalp til 🙂

 

2014

 

2015

Dette er huset som ble modell til mitt egenkomponerte heklede pepperkakehus.

 

2016

Da er det slutt på husbaking for meg. Kjente at det holdt nå. 🙂 Ble så fornøyd med dette, at jeg kommer ikke til å savne ekte pepperkakehus.

 

2017  kan du se HER

 

Litt artig å ha en samleside på flere år med pepperkakehus. Har jo bilder fra alle siden 1982, men de fleste er jo ikke digitalt. Og de er ganske like det første. Jeg var litt kjedelig i pyntinga, ble ofte det samme. Ungene som sto for kreativiteten den gangen. 🙂 Men det har vært koselig, en fin tradisjon, og når vi bakte og pyntet, hørte vi på forskjellig julemusikk. Men Putti Putti Plott åtte alltid spilles. 🙂

Godt å ha gode minner. Og jeg prøver å ikke bli for melanskolsk, men ved juletider så blir man ofte det. Ihvertfall jeg. Minner gir også savn etter tider med mine barn, som aldri kommer tilbake. Men det er godt å se at de har det bra og skaper sine tradisjoner. Våre barnebarn får gode minner med sine foreldre, og artig å se at det vi har hatt føres videre. Slik er dette livet, generasjon, etter generasjon. Fascinerende, glede og vemodighet på en og samme tid!

Det er livet!

 

 

 

Her er årets hus, ferdig pyntet med lys og nisser. 🙂 Savner litt å pynte det forskjellig, men da må jeg i tilfelle hekle et til 😀

 

 

 

 

Velkommen inn! 😀

 

 

#pepperkakehus #adventstid #advent #jul #juleforberedelser #blogg #hverdag #hverdagen #snø

17 kommentarer
    1. stilig.Trur ikkje eg hadde komme på det eller fått det stivt nok.Hadde alltid pepperkakehus då ungane var så ,så no ser eg at dei og lager kvart år

      1. Anonym: Ja, det er koselig hvordan ting går i arv. Det er ikke vanskelig å få det stivt. Bruker melis og koker det opp. Så lagde mannen min et hus i papp som jeg la det over til det var tørket. Da er det stivt og holder i mange år 🙂 (til det må vaskes)

    2. Det er jo så stilig det hekla pepperkake huset…Aldri sett det før liksom …kan jo bare pynte litt ekstra rundt, eller på huset da..om du vil ha det annerledes…En kreativ og flott løsning! God jul! hihihi

      1. Toini: Tusen takk for det. Ja, jeg er glad jeg kom på idéen å hekle etter litt eget pepperkakehus. Fine andre som har gjort det, men dette ble mer personlig for meg 🙂 Ja, jeg kan endre med pynten rundt og det gjør ikke så mye om huset er likt for det gir pepperkakehusfølelsen og da er det greit 🙂 God jul! 😀

      1. natheless: Tusen takk for det. Er mitt eget komponerte hus, så det finnes ikke helt likt nei 😉 Kan hekle på mer pynt, men da må det vaskes og drives også og det er litt jobb 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg