Denne uka har jeg vært sliten, trøtt og i går var en tung dag. 

I dag er alt bedre, jeg har mindre vondt, og når jeg lå våken litt i natt, kjente jeg hvor heldig jeg er. 

Jeg har en mann som elsker meg. Som er min beste venn. Som gir meg omsorg og vil at jeg skal ha det bra. Han er den som fikk fram den jenta jeg kjente var inni der et sted. Han er den som får meg til å føle meg elsket på tross av. 

 

Da jeg traff denne blide mannen, kjente jeg at jeg kom hjem! <3

 

På tross av mine følelsesutbrudd, korte lunte når jeg er sulten og sliten, og andre rariteter, så kjenner jeg meg elsket uansett!

 

Her er jeg i England året før jeg møtte Olav. Prøver å gjøre meg litt usynlig.

 

Vi har hatt turbulente år siden vi traff hverandre for 13 år siden, men det har mest vært utenfra ting, som vi har latt oss påvirke av.

 

Vi møttes på Skogbruksmuséet i Elverum en varm dag i juli 2005

Vi hadde begge hver vår bagasje, og Olav hadde bart ;).

 Barten fjernet han uten at jeg ba ham om det, men den kom aldri tilbake. Det gikk raskt å fjerne den…

Det tok derimot lengre tid å pakke vår nye bagasje sammen, og ikke bare hver for oss. Det føler jeg at vi nå gjør. 

Vi utfyller hverandre, og hjelper hverandre til å takle hverdagens utfordringer.

I tillegg er vi veldig like. Ikke bare utseendemessig (ei lita jente spurte oss en gang om vi er søsken, for hun synes vi var så like). Vi liker samme musikk, mye samme filmer og tv program. Litt forskjell på noen mannfolkprogrammer og typisk for jenter/damer, men det ser vi på når en av oss er alene. Går fint å ta det opp til en slik anledning.  😉

Om dagen i går var tung, så har dagen i dag vært fylt av takknemlighet for hvor godt jeg har det. 

 

5 år etter at jeg traff Olav var denne jenta kommet ut av “puppen” sin. Sånn føltes det 🙂 

 

Han fikk meg til å føle meg fin på innsiden og utsiden. Han oppmuntret meg til å vise meg som den kvinnen jeg er. Ikke skjule henne bak store, svarte klær.

Men veien dit kunne av og til føles litt på denne måten 😉 

 

Men jeg måtte jo stå i stil til denne flotte mannen 😉

 

Og når jeg tenker på mannen min da kjennes og synes det 🙂

 

Når vi to er sammen har vi det godt! <3     

På Mallorca i 2016

 

Det er mye jeg kan ramse opp at jeg er takknemlig for, men i dag er det mannen min, og vårt liv sammen jeg vil sette ord og bilder på! 🙂

Vi begynner begge å bli grå i håret, men det gjør ingenting så lenge vi er to sammen 🙂

 

Her er vi på nyttårsaften 2017/2018

 

Og 17.mai 2018

Kjærligheten overvinner alt! <3

 

#kjærlighet #takknemlig #konatil #minmann #blogg #puppe #hverdagen #Skogbruksmuséet