Tror jeg er litt “mot normalt”, men har alltid vært slik, så da går det vel greit å ha det sånn resten av livet også. Det er ikke alt man trenger å endre på. Eller hva synes du?
Du skal få noen bilder av ukas fotografering før jeg ønsker deg god helg….
Nidelven og St. Olavs hospital
Landingsplassen til ambulansehelikopteret. Jeg kom akkurat for sent til å få med helokopteret som nettopp landet.
Nidarosdomen dagen etterpå…
I dag var det sol igjen … 🙂
Samfundet i motlys
Tenkte du får få et motiv med meg på også så det ikke blir bare natur.. 😉
…….og da kan jeg endelig ønske deg en riktig god helg! 🙂
Her er bilder fra den første høsten jeg var i Trondheim. Dette var i 2005. Bildet er tatt fra Korsvika mot Tyholttårnet.
Det er veldig stille fra min side for tida, og det fordi jeg er litt “tom”. Samtidig som jeg endelig har kommet i gang med å lage album av bildene våre igjen. Jeg skulle liksom lage album hvert år, men neida…åra gikk veldig fort de gitt! Så det jeg begynte på i 2013, har jeg nå kommet i gang med fortsettelsen på. Og det er jo moro, i tillegg til at tankene blir opptatt med noe annet enn å tenke og bli stresset 😉
Kan høre på radioen, eller annen musikk, og bare kose meg. 🙂
I dag fikk jeg også endelig tatt en tlf til en av mine søstre, og det var en samtale som gjorde veldig godt! Vi er ganske like vi to, og det er rart å høre fra henne tanker jeg tenker selv. Godt å kunne dele tanker og erfaringer fra vårt liv i akkurat vår familie. Livet er innholdsrikt, og byr på alt mulig rart til tider både på godt og vondt. I dag derimot bød livet på gode samtaler, besøk og rolig dag innendørs. Regnet strømmer ned på utsiden, og det er godt å nyte høsten innendørs i dag.
Men til tross for det så fikk vi sol, og for det meste opphold. Et par små regnskurer ble det samtidig med at sola skinte, men det ble en fin tur på ca 8 km.
Det som ikke var så bra var at jeg klarte å dette igjen. Trerøttene var glatte, og jeg måtte selvfølgelig tråkke på en som var skikkelig sleip og der falt jeg i slow motion. Først datt jeg på sida, tippa over med nesa i mosen, for deretter å lande på rumpa. Mannen min sto og så på for selv om jeg følte det gikk sakte, så gikk det for fort til at han fikk holdt meg oppe.
Kjenner at jeg er litt mørbanket, men det gikk forbausende bra. Makan til falling på denne dama for tida…ikke si at jeg begynner å bli gammel…bare litt uforsiktig 😉
Det begynner å bli flotte høstfarger nå. 🙂 Og sopp er det mye av i år.. Denne får stå der til pynt 😉
