3. søndag i advent opprant med 10 cm nysnø, julestemning og ro i sjelen.
Etter en god frokost ble den en lang tur i det fine været, bare nyte stillheten, samtale med mannen min, og bare være til. Når vi kom hjem hadde jeg lyst til å kjenne pepperkakelukt, men ettersom jeg ikke helt orker å bake så mye lenger, gjorde jeg det på en enkel måte…lagde mormors krydderkake. Mens duften bredte seg i huset, hentet jeg opp juletreet, juletrepynten og brukte noen timer på dette.
En litt vemodig dag, samtidig som jeg koser meg. Juletid er alltid vemodig, jeg husker både min barndoms jul, og mine barns barndoms juler. Savner begge deler på hver sin måte.Tenker litt på alt som aldri blir mer….og samtidig er jeg så takknemlig for at jeg har fått oppleve så mye at jeg kan ha gode minner som dette.
Og det ble ikke mindre av at jeg drømte om mine besteforeldre før jeg våknet i dag, de kommer så nær, og det er også et savn. Hele livet er til tider fylt med savn. Og allikevel er jeg så heldig at jeg har fått nye, gode minner sammen med mannen min! Vi har funnet våre tradisjoner, og de er nok litt mer avslappet enn tidligere tradisjoner og juler har vært.
Om jeg før måtte bake alle 7 (12) slagene, så holder det nå meg et par. I år vet jeg ikke helt om jeg skal bake noe i det hele tatt. Rart med det når man blir litt eldre, orker ikke lenger å gjøre alt jeg gjorde før. Derfor er jeg kjempeglad for at jeg fikk den smarte idèen i fjor å hekle pepperkakehus etter modell av årets hjemmelagde pepperkakehus. Ble så fornøyd med det, at jeg fint klarer meg uten ekte heretter. 🙂
Ettersom jeg også i dag fikk lyst til å begynne å skrive blogg, så gjorde jeg akkurat det. Vet ikke om det blir daglige tanker her, men når jeg får ånden over meg, så skal jeg prøve å bare skrive det som dukker opp.
Og om du skulle lese, så er det hyggelig om du legger igjen en kommentar. Men nå er det på tide å jobbe med litt sortering av bildene jeg har tatt de siste mnd. Henger litt etter med det.
Så, god søndag til deg, du som orket å lese hele dagens tanker. 🙂
