Da har vi kommet oss til Atyra, og skolen igjen. Det nærmer seg 17 mai, og vi øver iherdig på et skuespill vi skal fremføre på selveste nasjonaldagen.

For at du skal få med deg helheten kan du lese de forrige kapitlene her:      Kapittel 1  Kapittel 2  Kapittel 3  Kapittel 4   Kapittel 5   Kapittel 6  Kapittel 7 Kapittel 8    Det er kortversjon av livet mitt, men blir visst langt nok likevel 😉

 

Vel, som jeg skrev, så er det tid for 17.maifeiring. Alle foreldrene kom, og også den norske Konsulen. Vi elevene hadde øvd på både sang, musikk og taler.

Vi kunne heise det norske flagget på skolen, men måtte alltid heise  Paraguays flagg  også. Samme fargene, om enn litt annet utseende.

 

 

Her leser jeg litt om 17-mai   og spiller blokkfløyte. Vi hadde en veldig musikalsk lærer, så det var mye sang og spill. Noe vi satte veldig stor pris på.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi hadde også øvd inn et skuespill som bygde på   “En glad gutt”       Skulle gjerne vist deg alle bildene fra det, men ettersom det involverer andre, så kan jeg ikke gjøre det. Du må nøye deg av et bilde av meg som spilte skolemesteren. 🙂  Jeg syntes det var veldig morsomt, men også veldig flaut. 😉 Regner med at du ser at det er 17.mai toget selv om det er litt dårlige bilder. Greit også for da synes ikke ansiktene så godt 🙂

         

 

 

 

 

 

 

 

  Denne våren nærmer det seg tid for hjemreise, men først er det noen turer til og fra hovedstaden. Og regnvær er det også på denne tiden. Og ettersom det ikke er så godt kloakksystem, så flommer det fort over når det plaskregner som verst. Da var det bare å brette opp buksebena og prøve å bli minst mulig våt.

 

  Og med regnvann, kom også ofte drikkevann. Men når det manglet drikkevann, så var det bare å kjøre oksekjerra ut i elva, og fylle opp. Like ved badet ungene, og damene vasket tøy. Så hvor rent dette vannet var for å drikke det, kan man nok diskutere. 😉

Men de solgte dette vannet, og for å si det sånn, vi kjøpte det ikke 🙂

Vannet vi drakk kom stort sett fra springen. Men vi kjørte det gjennom filter, eller kokte det. Uansett så var det som regel en omgang med diaré og magesjau den første tiden vi kom ut. Tar litt tid for magen og kroppen og venne seg til andre typer bakterier.

Grønnsaker kjøpte vi fra    Mercado quatro (4). Der solgte de alt mulig, og det var mye fine grønnsaker, men vi passet på å desinfisere dem før vi brukte dem. På den tiden brukte mamma jod som hun la dem i før bruk.  På Mercado 4, bodde de og levde de. Det luktet ikke akkurat godt der, så jeg husker jeg var glad hver gang vi kom oss bort derfra. Vil vel tro at det er annerledes nå, men man må huske at dette var på 1970 tallet.

 

I en liten landsby som het Itagua var de veldig flinke til å brodere spindelvevbroderi. De lagde mange flotte duker, og kjoler i forskjellige mønster, og de hadde de til utstilling langs veien. Tror det ble veldig støvete duker, men de fikk da vist de fram. 🙂

Vi har flere slike duker med oss til Norge, og de er nesten for flotte til å brukes. Har allikevel brukt dem en del, for det er jo artig å legge på noe som ikke alle andre har. 🙂

Her ser du noen utvalg.

Det første bilde ble altfor dårlig, så jeg fant et med forkloredrakt på internett. Fargerikt og flott

 

 

En opplevelse å se dem danse. Ofte med ganske mange flasker balanserende på hodet.

 

Vi var også på turer til grensa mot Brasil. Måtte jo få med oss fossefallene Foz do Iguazu. Det er utrolig flott, og fasinerende.

 

 

 

 

 

 

Med disse bildene avsluttes 3 år i Paraguay, og i neste kapittel setter vi kursen mot Norge igjen. Det har vært 3 spennende, utfordrende, og innholdsrike år, og du har nå fått en liten smakebit av livet mitt også der. Du er hjertelig velkommen til å bli med tilbake til Norge. Det venter en båttur igjen. 🙂

 

 

#paraguay #brasil #fozdoiguazu #flom #asuncion #hovedstad #atyra #17mai #fossefall #forkloredrakt #broderier #duker #itagua #skuespill #tale #sang #blokkfløyte #livetmitt #nasjonaldag #oksekjerre #engladgutt #blogg