Hvis du var innom meg i går kunne du se at vi har ryddet loftet. I dag skal jeg vise deg noen av tingene vi fant der oppe. En del har vi jo sett fra før, men noe var også godt gjemt bak mange andre ting.
Her skal du få se noen av dem. Og det ble litt museum der oppe 🙂
Etter 4 dagers intens jobbing hver formiddag, har vi endelig kommet i havn med å rydde på mørkeloftet. Noe vi har snakket om de siste årene uten at vi har kommet så langt.
Mandag satte vi i gang, trosset forkjølelse, kledde oss godt, og holdt på til lunsj. Opp denne trappa og gjennom loftsluka 😉
Må få denne vevstolen til å synes litt bedre
Den var nemlig gjemt bak alt rotet her, som var plassert i litt kaos etter opplegg av strøm..
Mye gammelt og fint som kom til syne. Blant annet en gammel vugge/seng
En del gamle stoler med historie
Begynner å se litt mer gulv 😉
Det ble et hengerlass med gammelt skrot, og det kastet vi ut av vinduet likegodt. Korteste veien ned 😉 naboen lurte på hva vi holdt på med 😀
Det som ikke var så lurt, var å kaste tunge ting oppå en pose med “bomull” fra puter. Det for til alle kanter, og etter en liten stund hvor mannen holdt på ute for å laste på hengeren, ringte han meg og ba om hjelp. Ta på deg hansker, fikk jeg beskjed om..
For den bomullen hang jo fast på henda, og var håpløs å fjerne. Det synes bare litt av den her 😁
Jeg gjorde som han sa, tok på hansker, og da gikk det greit.
Vi er ganske slitne nå, men du så fint vi fikk det oppå der.
Bak og rundt stolpen står en del som også kan kastes, men hengeren må tømmes først
Alt rundt og ved pipa skal kastes på neste hengerlass
Vi syntes det ble så fint at vi tok en kaffepause og delte en kvikklunsj der 😀
Nå er det så mye gulvplass at vi kan ha danseaften oppå der, be inn alle naboene, og sette langbord kan vi også gjøre 😄
Må ha det litt varmere først da, ellers må de kle seg som de skal være ute, for det er trekkfullt der. 😉
Jeg synes det er så koselig på dette loftet, at jeg nok tar en pause der oftere nå tenker jeg. Da kan jeg være helt alene også. Har jo ikke så mange rom å være alene i her i dette Huset 😄
Bare 2 stuer, et kjøkken, lager, 3 soverom, et kontor og et rom med litt lager. Jaja, jeg kan jo bare velge og vrake da ☺️
Det har ikke blitt mye maling i det siste, men har malt noen små bilder for en liten stund siden. Disse har jeg ikke delt, her på bloggen, bare på instakontoen “heltenklemalerier” så jeg kan jo gjøre det her nå da 🙂
Kan ikke si at jeg savner snøen, for det er mye enklere når vi slipper å bruke så mye energi på å fjerne den.
Og deilig å ta på joggeskoa om en skal ut en tur. Kaldt er det, med 5 – 7 minusgrader på nattan, Men sola varmer litt når den er framme, så kler en seg godt er det fint med en liten tur ut i dag. Olav har spyla veien så det ikke skal støve så fælt 😉
Alva og Alvin har fått på seg pannebånd, så holder de øra varme ihvertfall 😀
Hurtigruta passerer i Trondheimsleia. Du skimter den så vidt
Vi har blitt skikkelig forkjøla begge to, så det blir mest innesysler. ☺️
Mye har skjedd som vi ser i nyhetene, og når brutale dødsfall skjer, det være seg ulykker, drap, e.l. vil det helt klart gi en voldsom sorg, som frembringer ganske andre sorgfølelser.
Det kan føre til sinne, forundring, sjokk, og uendelig smerte.
Andre typer av sorg, kan være kjærlighetssorg, skilsmisse, miste av venner du har hatt hele livet, barn eller familie som tar avstand.
Det er uendelig mye som kan føre til sorg, og sorgfølelse, og det er mange tanker som dukker opp uansett hva som utløser sorgen
Noe jeg har tenkt på etter å ha kommet i voksen alder, og har opplevd å miste familiemedlemmer, unge og gamle, det er hvor viktig det er å ikke utsette ting.
For en del år siden var det noen jeg kjente som mistet sønnen sin i bilulykke. Tror ikke han hadde passert 30 enda. Jeg var ung, men hadde barn selv, så jeg kunne bare ane litt av hva de gikk igjennom.
Jeg traff foreldrene relativt ofte i møtesammenheng, men jeg kjente at jeg ønsket å vise min medfølelse med å ringe dem. Bare for å snakke, eller la de prate om de ønsket.
Jeg husker jeg synes det var veldig vanskelig å ta den tlf, for jeg ante virkelig ikke hva jeg skulle si…
Men jeg kjente det var viktig at jeg tok denne tlf, og gjorde det til tross for at jeg gruet meg litt…eller ganske mye. Når de svarte, så sa jeg enkelt og greit, at jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg vil dere skal vite at jeg tenker på dere, og at jeg er her om dere skulle trenge noe eller noen.
De ble veldig takknemlig for at jeg ringte, og det ble også til at vi (jeg og min familie) ba dem på kveldsmat en kveld senere.
Dette er noe de aldri har glemt. Til dags dato, hver gang jeg treffer dem får jeg høre hvor mye det betydde for dem.
Det var jo en liten handling fra min side, men jeg har aldri angret på at jeg tok mot til meg og ringte
I slike omstendigheter, er det ofte at vi heller trekker oss unna, fordi vi ikke vet hva vi skal si eller gjøre. Også er det så enkelt som bare å gi en klem, eller ringe.. Og de kjenner at noen bryr seg om dem.
Ofte leser vi, hører vi, om noen som går bort, også er det noen rundt dem som hadde tenkt, å besøke, å ringe…men som utsatte det.
Da kommer en annen type sorg, den angrende sorgen..
“Om jeg bare…”
For når døden har inntruffet, da er det ugjenkallelig. Det er ikke mulig å endre på det man tenkte, skulle, burde…det er ingen mulighet for å få livet i reprise, og ikke er det noe tilbake til fortiden..
Får jeg en slik tanke, om at nå må jeg besøke denne personen, eller ringe, da har jeg lært meg å aldri utsette det. Hver gang har denne følelsen vist seg å stemme. Det ble siste besøket, siste telefonen..
Etter å ha sittet ved dødsleie til flere, så vet jeg hvordan akkurat det øyeblikket føles. I det ene øyeblikket kan du snakke til vedkommende, kjenne på personen, klemme, kjenne og høre pusten.
I neste sekund er det slutt….og det er ugjenkallelig..
Du vet det, og ja, du kan snakke til den som nå er død, men nå hører han/hun deg ikke lenger…helt til det siste sukket, den siste utåndingen er tatt, så kan vedkommende høre deg.
Vi erfarte det med mamma, for en halvtime før hun døde kom sønnen min også, og hun smilte når vi sa at han hadde kommet.
Det samme kan man si om kjærligheten til noen en er glad i. Det du ikke har gjort før, hjelper lite når kjærligheten mellom disse to tar slutt.
Man kan ønske det så inderlig, men det går ikke, samme hvor mye man ønsker det…
En sorg som kan frambringe følelser som hjertesorg, hjelpeløshet, oppgitthet, håp som brast..
En sorg over de mange år som plutselig er over, og minnene som gir fysisk smerte på innsiden.
Vedkommende lever jo, men du klarer ikke lenger å kjenne disse følelsene, eller motta disse følelsene fra den du har levd sammen med i mange år.
Vi ser også at når noen får en sykdom, som ikke gir håp om mange år av liv, så kommer det utrolig mange kjærlige, varme, og vakre ord til og om vedkommende..
Ord som forhåpentligvis har blitt sagt før også, ikke “bare fordi” vedkommende nå har blitt alvorlig syk.
Vi sier mange slike ord i en begravelse også…alltid tenker jeg:
“Håper disse ble sagt til deg også mens du levde.”
Alle fortjener vi å høre, kjenne og vite at de rundt oss tenker godt om oss, er glad i oss. Det er ikke alltid nok å tenke: jammen, han/hun vet jo det. Jeg trenger ikke si det hele tiden.
Nei, det trenger vi kanskje ikke, men vi kan vise det i det vi gjør. Være der for den vi er glad i, de vi er glad i.
Enkle hverdagslige handlinger, og væremåter betyr uendelig mye
Kanskje du tenker, ja, men akkurat nå er jeg irritert, hun/han har gjort sånn eller slik, og da gidder ikke jeg være der for henne/han. Vedkommende har ikke gjort slik jeg ønsket, trengte..
Ofte kan det være lurt å tenke litt lenger…
Hva vil jeg føle om han/hun dør?
Vil jeg angre på at jeg var så steil?
Kommer jeg til å ønske å ringe da?
Skulle jeg ringt før?
Skulle jeg sagt noe?
Skulle jeg gjort noe?
” ..om jeg bare kunne..”
Er det for sent, så er det for sent….det er ikke mulig å kjøre livet i reprise…
Denne helga tar jeg i mot ufordringen fra Margrethe Utifriluft. Ikke hver helg jeg blogger så mye, men har liksom fått litt glød igjen for bloggen, og da er det artig å være med på en utfordring også.
Vårtegn er utfordringen denne helga, og det dukker stadig opp vårtegn nå om dagen når vi ikke har snø. Og godt er det.
Og da har jeg blogget så lite at jeg havner utenfor topp 100 lista. Så også i dag, trodde jeg…men så fant jeg plutselig meg sjøl gitt. Var litt lenger oppe enn jeg pleier å være, så jeg fikk litt hakeslipp 😀
Artig at noen gidder å lese det jeg skriver, og når jeg plutselig får litt “ånden over meg” igjen, så blir det jo flere som stikker innom også. Noen legger igjen kommentar, og da tenker jeg at det er bare de som leser også, men sånn er det jo ikke. Vet jo det da, er ikke helt uttafor, selv om det noen ganger både føles og virker sånn 😀
I går var jeg trøtt, og tenkte at nå..i kveld, ja, da sovner jeg raskt. Og joda, det gjorde jeg, men så våknet jeg plutselig ved 23:30 tida, og måtte ned en tur..vi har badet ned i 1. etg, og det er bare å gå forsiktig ned “hønetrappa”, og inn på badet.
Der kikket jeg ut, og tror du ikke jeg fikk se et flott nordlys igjen. Denne gangen litt sterkere enn sist.
Måtte skynde meg opp for å hente tlf. og håpet jeg ikke vekket mannen som sov godt..heldigvis sov han videre.
Så da fikk jeg tatt noen bilder i ro og mak, og her er resultatet. Varte ikke så lenge, og noen er dessverre uklare, men ikke så rart egentlig. Er jo litt uklar sjøl for tida 🙂
Hvis du leste innlegget mitt i går, så har du fått med deg at jeg har hatt en aktiv uke
Vært sosial, og fått gjort en del her hjemme.
I går ble det endelig tid og ork til å gjøre rent begge bilene innvendig.
Det trengtes nå
Først gjorde jeg ren bilen til Olav.
Deretter min ☺️
Veldig godt at det er gjort, men tok både tid og energi. Så det ble ikke så mye mer gjort i går.
Lagde middag, og slappet av resten av dagen
Så fikk Olav 10 kg med torsk og hysefilét i går, og da ble det nesten 30 fiskekaker i dag
Planen var jo, som jeg skrev i går, at vi skulle ha kyllingfilet i dag, og fiskekaker i morra.
Men så var vi så “dumme” at vi smakte på fiskekaka, og da fristet ikke kylling i dag.
Så da ble det dette til middag i dag 😄
Nå skal jeg snart ta en dusj for å få bort litt stekelukt av kropp og klær…og da er det helg etterpå.
Må bare legge disse i fryseren først 😄
Godt å finne igjen. Må snart ta opp sildefiletene og lage kaker av det også. For ikke å glemme elgkjøttdeigen som også venter på å bli lagd til elgkarbonader 😁
Heldige vi som har så mye god mat. Skulle ønske jeg kunne dele det med de som sulter andre steder i verden…
For det første har jeg vært veldig sosial denne uka. (Veldig for meg ihvertfall) Og det sies å være veldig bra for den mentale helsen. Og det er jeg enig i. Alltid godt å treffe noen en føler seg vel sammen med, har kjemi med, og som jeg kan være meg selv sammen med.
Og vi spiser fisk 3-4 ganger i uka. Denne uka ble det stekt sei på mandag, fiskepudding (ikke så sunt da) på tirsdag.
Som du kan se på treffet med Ingvild over, så ble det jammen meg vegetarmat også. Litt brød da, men det er vel ikke det verste.
I morra skal det lages mer hysekaker, for vi fikk masse hyse og torsk av hyttenaboen som fisker nesten hele tida, og en del av fisken skal det lages fiskegrateng av, som også var middagen i dag.
Regner med at det bli fiskekaker på lørdag, for i morra har vi bestemt kyllingfilét med ris og salat.
Vi bruker litt kjøtt som regel på fredag og søndag, hvis vi ikke velger laks i stedet da. For det meste spiser vi kjøtt som kylling, svin og elg. Også litt rådyrkjøtt når vi har det.
Veldig lite rødt kjøtt ellers, men kan bli kjøttdeig til taco eller nachos.
Pizzaen jeg lager er som regel med skinke og ost, og pepperoni når vi har det. Med litt ananas smaker den veldig godt. Lenge siden jeg lagde det nå faktisk..kanskje på tide 🙂
Synes du ikke vi spiser ganske sunt?
Og da bør jeg jo bli veldig frisk, ikke sant? 😉
Jeg tror det hjelper mye på hva en putter inn, og jeg merker godt forskjell når jeg spiser kjøtt som ribbe feks, med alt av tilbehør, saus, poteter etc. Da er det greit å bare lage akkurat det en skal spise, så det ikke blir rester. Det gjør vi forresten alltid…tilmålt mat er greit, for en blir jo mett av det en får servert på restaurant også.. Dessuten lages det ikke så ofte her i huset, for vi har mindre lyst på slik tung mat enn før. Eller rettere sagt: Kroppen har ikke så lyst på det lenger 😉
Du tenker kanskje at dette er sånt skryteinnlegg, men det er mer for å si at ja, jeg har fått med meg de fleste gode tips og råd for å bli frisk, holde meg frisk osv…
Det drøsser jo over at slike råd og tips hver gang en åpner tlf for mail, insta, facebook e.l.
Lurer litt på om vi ikke lenger klarer å tenke sjæl 😉
Jeg tenker så mye, at hodet går i spinn…ikke bare på hva som er sunt og ikke sunt altså. For jeg spiser stort sett det jeg har lyst på, men tenker alltid:
Alt med måte!
Og det har jeg levd etter i mange år nå. Tror det er derfor jeg ikke legger på meg sånn altfor mye heller. For joda, jeg kan skeie ut med sjokolade, is og karameller jeg…men ikke sånn ofte. Når jeg får det kikket at jeg bare MÅ ha det, ja da er det sånn, og da spiser jeg det….hvis jeg har det i huset da. 🙂
Ikke bare å stikke på butikken når den ligger 30 km unna liksom. Men om søtsuget blir for stort, og jeg ikke har så mye tilgjengelig, så kan jeg jo lage litt eggedosis, spise 70% kokesjokolade (som jeg stor sett alltid har i huset) Det er nemlig veldig godt til kaffen, spesielt etter fiskemiddag 😀
Eller litt flatbrød med smør og sukker. Jeg er ganske god på å finne løsninger til noe å spise når jeg virkelig må ha noe 😀
Hender også at jeg lager sunn snacks av pekannøtter, svisker og lønnesirup. Det er veldig godt faktisk!
Juice har jeg også lagd litt av i det siste, epler, appelsin, pære og gulrot gir en veldig søt og god juice. Bare viktig å ha dette i kjøleskapet da.
Nå tror du sikkert at her i huset har vi ikke noe sjokolade som kan friste….
Illustrasjonsbilde fra pixabay
Men joda, det har vi….ganske mye faktisk. For mannen i huset er så god til handle sjokolade før jul, og vi har fortsatt masse igjen.
Jeg gjemmer en del av det, så blir det tatt fram til helg, eller ved stoooort behov 😉
For når mannen ikke vet hvor det er, ja da kan vi ha det ganske lenge sjø 😀
Nå skal jeg ikke ta fram alt som ikke er sunt, for overskriften var jo at jeg blir veldig frisk, og det blir jeg ikke av sjokolade og potetgull. Derfor minimaliseres det, for jeg vil ha en kropp som kan orke litt mer om gangen. Og på sikt, så kanskje jeg får det.
Må bare hvile nok innimellom slaga også. I tillegg til mat som gir i stedet for å ta….
Har jo diagnosen ME, så det er ikke så enkelt som å tenke positivt liksom, og gjøre alt så riktig. Men joda, det hjelper mye, for et lyst sinn, gir ro i kropp og sjel, og da føler en seg friskere også.
Med kveldsturer under stjernehimmelen, turer i sola, sånne korte vet du, så gjør det også susen for hodet og kropp.
