Såå godt å endelig kjenne at formen er oppadgående! 😀
Etter en lett lunsj når vi kom til Huset, tok vi på joggeskoa og gikk turen til Kråka igjen.. Og det gikk bedre enn forventet. Været var perfekt, stille og fint. 🙂
Bena og kroppen kjentes lette, og jeg ble ikke sliten. Nå skal det sies at vi ikke la opp til joggetur, eller maks gåfart, men vi somla ikke heller! 😉
Etter frokost var det bare å sette på pc,n og oppdatere cv og søknader. Gå igjennom utlyste stillinger og se om noe var relevant for meg.
Så var det å ta en dusj og skynde meg til bussen. Ettersom søstra mi var på sjeldent besøk i Trondheim måtte jeg prøve å få truffet henne i lunsjen. Hun er her med jobben og lurte på om vi kunne treffes i ettermiddag.
Men vi hadde lovet å hente unger i barnehagen og passe dem til pappa kom hjem, så det kunne vi da ikke. Bedre med en halv time enn ingenting fant vi ut, så vi treftes, og fikk skravlet litt. Vi sees ikke så ofte, så det var koselig å se henne igjen 🙂
Blide er vi da 🙂 Hun vil helst ikke at det skal legges ut bilder, så jeg lurer ut bare litt;)
Så var det å stikke innom bedrifter med cv, før jeg tok bussen hjem igjen.
Det gikk nesten bra. 🙁 Når jeg skulle gå på bussen klarte jeg å bomme på trinnet, så jeg slo meg både her og der, og det var sikkert et snålt syn. 😀 Gikk heldigvis ganske greit. Litt øm her og der kjenner jeg 😉
Så var det å lage middag til mannen min kom hjem, for deretter å sette kursen mot barnehagen.
Der ventet to herlige unger, og praten gikk som en foss.. De hadde planlagt å lure bestemor og bestefar, så når vi kom hjem måtte vi lukke øynene når vi gikk inn i stua..Der lå det små bæsjeklumper på salongbordet…huffamegen!
Når vi ga uttrykk for det holdt de små på å le seg helt skakke..hun på 3 og han på 5 syntes det var såå morsomt å lure bestemor og bestefar….men de var raske til å si at det bare var på liksom. Det er bare leker bestemor! 🙂
De skulle jo ikke ha noen klage på at mamma ikke hadde gjort rent. 😉
Vi ordnet middag til dem, og etterpå ble det lek og moro. Er alltid koselig å passe dem, de er tillitsfulle, og glade unger.
Bestefar var med å bygde med plus på plus.
Så den travle dagen, ble avsluttet på et veldig koselig vis 🙂 ♡
Når man er arbeidsledig, er det akkurat det man bør gjøre. Det er ikke mange ganger jeg har vært ute for å selge meg selv, men jeg ble positivt mottatt overalt, og alle ville gjerne ha CV,n min, og en ville ringe meg i nær framtid også. Så, du skal se jeg plutselig har ny jobb! 🙂
Fikk tlf fra en jobb jeg har søkt også, de ville at jeg skulle begynne i morgen, men det er 13 mil unna, så jeg må først vite litt mer før jeg eventuelt sier ja, og flytter. Da må det være litt mer enn vikar i 1 mnd e.l. Så vi får se. Spennende dette! 🙂
Det var utrolig sterkt å se både beboere og ansatte. Se hvor mye det betyr å ha personale som bryr seg om. Som kan få bruke tid til å prate, være sammen med dem når de har behov for det.
Håper at politikerne kan få opp øynene for viktigheten av tid og kompetanse for de eldre. At ting ikke må være så effektivt at nærheten og omsorgen må vike.
Når programmet nærmet seg slutten og beboerne ble flyttet til et annet hjem, tårene rant på demente beboere, og pleierne….da ble det for mye for oss to også.
Det gjorde godt og vondt å se dette. Så utrolig bra og viktig at dette programmet ble spilt inn. Viktig og til ettertanke!
I slikt vær passer det godt å følge sommertoget på “mine” gamle trakter i Østfold 🙂 Vinke til mine foreldre, barn og barnebarn i Halden 🙂 (de var ikke på stasjonen, men de var jo i nærheten ;))
Man tenker på de som rammes, og familie og venner som får dette inn på livet. Begynner å bli vanskelig å tenke at; dette rammer ikke oss!
Verden har blitt så liten, og vi reiser mer enn noen gang.
Hvor skal det ende?
Man tenker på barn og barnebarn, de som kommer etter oss. Hva slags liv får de?
Vi ønsker dem et godt liv, et langt liv…og alt de kan oppnå av gleder og ting som beriker livet!
Jeg vil fortsette å ønske dette, be om dette!
Våre barn fortjener det beste! Slik alle barn fortjener det. De som lever i krigsherjede land, som ikke vet av annet enn krig. ..de fortjener det beste..
Setter vi nok pris på hvor godt vi har det?
Vi kan nok alltid sette enda mer pris på det vil jeg tro. Slike overskrifter setter ting i et annet perspektiv.
Hva kan vi bidra med?
Noen ganger er det vanskelig å se lyset gjennom alt det mørke..men det minste lille lysglimt trenger heldigvis raskt igjennom!
En god helg ønsker jeg akkurat deg, midt i denne verden vi lever i. 🙂