Etter en tur over fjellet i regn og salta veier, hva annet må til da enn en bilvask når vi kommer hjem….
Ofte de siste gangene har jeg vært så heldig å bli kjørt hjem først, slik at mannen min ordner den saken sjøl. Men i dag “måtte” jeg være med, og av en eller annen grunn, så er det noe av det jeg minst liker av alle gjøremål. Det er rett og slett så ille, at jeg kjenner jeg rett og slett ikke kan fordra det! Blir nesten fysisk kvalm.
Hvorfor det er så ille? Nei, du må da ikke spørre meg..har ingen anelse, det er bare DEN følelsen hver bidige gang!
Men når det er sagt, så er det veldig bra gjort av Olav å gjøre dette i kulda, på kveldstid etter en lang kjøretur. Må si jeg beundrer ham der. Da har han all verdens tålmodighet! (og jeg null)
Og når bilen ser slik ut:
….ja, da sier det seg selv at det må til. Her er det jo både asfalt og veisalt. Det kan bare ikke sitte på bilen over tid, da blir det for rust på bilen.
Kunne jeg BARE slippe å være med på det! Jeg gjør heller rent hele huset, stryker klær, vasker opp, sitter i bilkø….det er jo ingen tålmodighetsprøve i forhold til det å stå i hele 25 minutter og se på at den flinke mannen min vasker bilen! Haha….merkelig at noe som egentlig går såpass raskt, skal føles såå lenge!
Den blir jo som ny etterpå, og det skal sies at det er veldig tilfredsstillende å sette seg inn i en ren og nyvasket bil, hele tiden! 😃
Sånn, nå var han endelig ferdig! Mattene er spylt og lagt inn, og jeg kan sette meg inn i varmen igjen..brrr..kaldt å stå ute i desember!
Å nei, ikke ferdig enda nei…det må tørkes der også. Dørlister, lykter, speil…..og rundt og på motoren. Jaja, ikke lenge igjen….bare litt til når vi kommer i garasjen, men da kan jeg gå inn. Vi har da tross alt med en nøkkel hver! 😉
Puhh…nå går det helt til neste gang!
#bil #bilvask #vaske #tålmodighet #mann #flink #denfølelsen #veisalt #asfalt #rust