Eldste søstra mi Rita, bor på Hvaler og hun ba meg dit denne uka. På overnatting og litt rydding av våre foreldres papirer og bilder.
Så torsdag dro jeg utover, og det kunne ikke klaffe bedre med været. Det var utpå ettermiddagen at jeg kjørte fra Halden, gjennom Fredrikstad, Kråkerøy og utover mot Hvalerøyene.
Det er så magisk fint når en ser sjøen på begge sider, og det er vindstille og sola skinner. Kan ikke være bedre enn det.
Du skal få se dagene i bilder. Nyt dem!
En italiener ble også med på bilde
Utsikten fra stuevinduet til søstra mi. Du ser så vidt sjøen også
Utpå formiddagen på fredag tok vi oss en liten gåtur. Jeg må jo helt ned til sjøen når jeg er på Hvaler.
Her ser du rester av en båt
Falcon brygger er bygget på denne seilskuta
Rita på vei utover på brygga
En selfie må til
Fikk med meg Rita også
Her kunne jeg tatt et bad, men venter til sommeren jeg
Her ligger rester av enda en båt
Ingen hjemme på denne tiden av året, så da kunne vi gå gjennom gården
Klokka ble over 17 før jeg satte kursen hjem igjen, og da hadde sola gått ned, og det begynte å mørkne
Her kan dere se mitt bidrag til Margrethes utfordring Nedenfra
Og da var et jo enkelt å finne eksempler på ovenfra
Her står jeg på trappetrinnet som er rett utenfor stuedøra mi. Her må jeg være obs og gå forsiktig, for noe fall skal jeg ikke ha. Tenk å måtte bruke krykker opp 3 etg da
Her sees skoa mine og inngangsdøra til min nabo i 2. etg og helt ned i 1. etg
Så her kan jeg drive trappetrim dagen lang om jeg vil…eller om kroppen vil
Og siden jeg kom meg ut på en liten tur i snøværet, ble det et bilde av meg ovenfra også
Jeg elsker å være ute i naturen på slike dager, gå en lang tur, kjenne frosten biter litt i kinna, da føler jeg at jeg lever!
Så du kan tro det er vanskelig å sitte inne og se på dette, ha kjempelyst til å gå tur, også er kroppen så elendig at jeg bare må lytte til den, for det går ikke uansett akkurat nå. Jeg har lurt meg til et par småturer bort til brua tidligere denne uka, det tar meg bare noen få minutter, men det gjør meg glad å gå disse meterne også. Som jeg sier til meg selv, bare det å komme meg ut litt er bedre enn ingenting.
…for noen år tilbake, at jeg på en lørdag, sånn helt alene og bare til meg selv kom til å lage en middag med salt torsk.
Og til og med drikke melk til…….Da hadde jeg ledd godt, og spurt dem om de trodde det kom til å klikke for meg
Det har ikke klikka for meg enda (tror jeg), jeg har bare lært meg å like god mat. Så midt i mellom fjerning av julepynt og juleservice, koste jeg meg med denne maten. Salt torsk, kålrabistappe, poteer og baconterninger. Det smakte godt skal jeg si deg!
Hadde tenkt å vente til over helga og ta det i løpet av neste uke, men i går kjente jeg at det var tid for å fjerne det.
Jeg brukte nesten hele dagen, for det går ikke så fort med meg akkurat. Det eneste som gjensto var lysa på juletreet og treet selv. De røde gardinene blir bytta i morra tenker jeg.
Etter å ha holdt på med det var kroppen vond og energien tom, og det til tross for at jeg tok mange hvilepauser….så det ble sofaen resten av kvelden. Det er kjedelig å ha en kropp som ikke orker stort. Og etter alle julesammenkomster og mye sosialt har jeg strukket det for langt igjen.
Men hva skal en gjøre da? Må jo være med på litt, ha det koselig med andre, og være litt sosial. Jeg er heldig som også har det veldig fint når jeg er alene, jeg koser meg, gjør ting jeg har lyst til, hekler, blogger, diverse annet og tv titting så jeg kjeder meg aldri, og føler meg aldri alene. Har bare behov for å være litt normal, slik jeg var før jeg ble syk og fikk ME.
Så om det kommer det fin musikk på radioen tar jeg meg en svingom, og gauler og synger, da koser jeg meg sjø… Håper at naboen ikke hører meg, og hun har ikke klaget enda.
Vi er enige om at vi får lov til å sette på høy musikk når vi trenger det, og stort sett sier vi ifra, men det er ikke så lytt som jeg ville trodd det skulle være.
Vi er 3 rolige damer som bor her, så det er stort sett altfor stille. Så stille at vi må spørre hverandre om det går bra…på den felles snapgruppa vi 3 har.
I dag fikk jeg pakket sammen resten, og ene naboen hjalp meg å bære ned i kjelleren. Jeg våknet med feber og forkjølelse i dag, så det har gått sakte men sikkert. Får støvsuge og gjøre rent i løpet av uka som kommer. Det går jo ikke fra meg det heller
Det var 16 minusgrader her til morran, så det har ikke fristet å gå ut hverken i går eller i dag….jo forresten, jeg var ute en liten tur i går kveld. Gikk en tur til brua og tilbake…10 minutter ute holdt
Og i dag var det ikke til å tenke på en gang. Det har begynt å snø også nå, og det meldes mye snø i morra, så jeg skal holde meg inne og bare kose meg.
Timene går fort, jeg lager god mat, og har fått smaken på sjokolade..noe jeg alltid gjør i slutten av jula, så det går et par 3 dager etter nyttår hvor jeg er litt svak og tar det til kaffen eller teen.
Men så er jeg tilbake til det vanlige, og det innebærer ikke for mye søtsaker i ukedagene. Har jeg lyst, har jeg lov, men har også vett, så jeg lar stort sett være. En rute eller to med 70 % sjokolade til kaffen gjør nytten ved behov. Kroppen blir ikke bedre av for mye sjokolade og søtt, og kiloene sniker seg på…
I dag er det 1 år siden begravelsen til mamma. Rart å tenke på at det allerede er et år, og hvor mye som har skjedd i livet mitt siden da. Jeg er veldig glad for at det er et år som ligger bak meg, og ikke foran meg.
At jeg nå kan gå videre i livet mitt, finne ut hva dagene og framtiden skal bringe. Vet bare at det er sånn livet mitt er akkurat nå. Jeg er her, livet går videre og jeg følger med på ferden, min ferd, mitt liv.
