En rolig dag

Tror jeg er nødt til å ta en helt rolig dag i dag.  Kjente i går at halsen var veldig uggen, og kroppen ikke god, så jeg skulle vel latt kantklippinga være..

Men så er det jo artig å kunne gjøre litt, og hjelpe til. Og kantklipping er jo noe jeg kan ☺️

Om det var det kalde badet i stampen  eller at jeg er for sliten, vel, det kan være det samme. Kroppen protesterer, og i dag skal jeg høre på den.  Har jo fortsatt ME så vidt jeg vet, og da kommer reaksjonen i kroppen i ettertid 😉

Sovna tidlig i går, tror jammen meg det var før kl 22, og sov helt til 9 i dag med noen avbrudd på morraskvisten.

Kunne tenkt meg en regnværsdag akkurat i dag, men neida, sola skinner og himmelen er blå…”druer er søte, og du likeså”..

 

Huff, jeg må ikke la fingrene løpe fra meg…for når jeg skriver noe som minner om et dikt eller lignende, ja, da kommer det ned på “papiret” av seg selv 😀

 

Lar det stå jeg, for kanskje det fikk deg til å smile litt, og tenke: “Hun der er nå en snåling da”.

 

Og det er helt sant, jeg er en snåling, litt rar, litt sær, litt snill, litt innmari og myyyye mer..  😄

 

Husker så godt en vinterdag når ungene var små. Jeg lå på sofaen i stua og skulle hvile litt. Det var 20 minusgrader ute, og sol og så fint..

Da klarte jeg ikke ligger der på sofaen og se ut på det. Jeg kledde godt på meg, tok med kamera (det måtte selvfølgelig være med), og tok mange flotte frostbilder av snøen på trærne med sola som skinte og lagde fine krystaller m.m.

Ungene så jo dette, og sa til meg etterpå. ” Du er rar du mamma, men vi er glad i deg likevel”  Akkurat dette varmet mammahjertet veldig godt, og jeg håper de tenker sånn nå også.

 

For om mamma var rar når hun var ung, ja, da blir hun jo ikke mindre rar som gammel 😂

 

Men nå ble det et helt annet innlegg enn jeg begynte på da…tankene flyr ned på papiret (pc,n) og jeg lar de vandre. Fra det ene til det andre… Neida, skal ikke fortsette på den. Sikkert mange av dere som fortsatte i tankene på den regla også 😄

 

Det er godt å kjenne at tankene flyter sånn, for det er lenge siden jeg har hatt det sånn. Vært altfor mye annet som har opptatt tankene og sinnet i lang tid, så jeg nyter å kunne skrible i vei, uten å være redd for å skrive om ting jeg skulle vente med å skrive om.

Kontoret mitt for tida 😉

Og nå har jeg jo sagt til dere at dere skal minne meg på å ikke fortelle alt før jeg er heeeelt sikker, så da gjør dere nok det. Ihvertfall du,…ikke sant? 😉

 

Så tenker jeg: Var det så farlig at jeg ble ivrig og fortalte dere om leiligheten og ombestemte meg?

Det er jo bare å være menneskelig, ihvertfall sånn menneskelig som jeg er, og alltid har vært.  Synes det blir kjedelig om vi ikke skal gå litt i baret, måtte ombestemme oss, eller innrømme at en tok feil..  Joda, det er flaut, og jeg kunne sluppet ydmykelsen ved å måtte innrømme det…men hva så?

Det er jo sånn livet er..eller?

 

Om du har klart å gå gjennom livet uten å gjøre feil, da må jeg få oppskriften, for den har jeg ikke funnet.

 

Jeg gjør feil gang på gang på gang på gang……

 

Og jeg klarer ikke å være så fornuftig og perfekt.  Det er ikke meg det…jeg er litt sprø, liker å ha det artig på bekostning av meg selv.. ikke ta meg selv så høytidelig. Tåler at andre ler litt av meg jeg, ihvertfall så lenge jeg har lagt opp til det sjøl ☺️

 

Noen ganger er det som jeg ser deg for meg: Du sitter der og leser innlegga mine, rister litt på hodet, smiler “i skjegget” sånn for deg selv og tenker, hun der er jammen meg rar, men så håper jeg du også tenker: men liker henne også da 😄 ….

Er jo lov å håpe 😉

 

Sønnen min sa den gangen han hørte at jeg skulle skrive blogg, at da måtte jeg finne noe jeg interesserer meg for, og ha et formål, noe jeg setter meg grundig inn i, osv.  Men hva skulle det være da?

 

Jeg interesserer meg jo for så mye. Tror det er derfor jeg har jobbet med så mye forskjellig også. Det er så mange yrker som er spennende, og jeg hadde lyst til å bli lærer, butikkdame, kontordame osv da jeg var lita.  Vel, jeg ble litt alt sammen og mere til. .

 

Og ingen jobb har vært kjedelig. Trivdes godt i alle…vel, når sant skal sies, så var vel ikke det å være kundebehandler i tele2 mobil den jeg likte så godt.  Har vel aldri fått så mye kjeft i mitt liv av voksne folk. For du vet, er det noe med mobilen, og kundebehandleren ikke kan hjelpe deg med en gang, ja, da er hundre og ett ute. Så der ble jeg kun 7 mnd. Ikke bare pga av det, men andre ting også.

Er jeg ikke enig i hvordan ting gjøres, ja, da må jeg finne noe annet å gjøre.  Jeg går ikke på kompromiss med egne verdier.

 

Jaja, et merkelig innlegg, og de er slik som lærerinna mi skrev på stilen jeg skrev på skolen:  En fin stil, men du må holde deg til en ting om gangen….haha…som du ser, jeg klarer det ikke enda 😉

 

Men nå skal jeg se om jeg får sortert noen av alle de 100vis av bildene jeg har lagt over på pc’n. Herlighet, jeg må slutte å ta så mange bilder!!

Tror du jeg klarer det? Nei, ikke jeg heller 😁

 

Ønsker deg en god junidag enten sola skinner hos deg eller ikke. Her skinner den og varmer.

 

Tenkte egentlig å ta en tur på en strand, men bør nok la være det i dag. I morgen er det begravelse, så jeg må være i form da.

Minne fra 10 år tilbake

I dag dukket dette minnet opp på facebook

Å, som jeg savner disse to 😥🥰

Nå kunne jeg besøkt dem masse! 😍

 

Men heldigvis var vi mye sammen med dem, selv om vi bodde langt borte.

Og i mange år bodde vi også ganske nærme hverandre her i Østfold.

Når mamma klaget over at jeg hadde flyttet så langt vekk, så forsto jeg jo det, men da måtte jeg jo si til henne, at det gjorde jo de også 😁

De dro fra familie og venner til Nord-Norge, og til Sør-Amerika..så det var alltid noen som savnet, og noen å savne.

Er jo sånn livet er. En kan jo ikke bo oppå hverandre alltid, selv om man er i familie.

 

Kanskje lurt å ha litt avstand innimellom også 😉😄

Men nå er det godt å være i nærheten av barn og barnebarn kjenner jeg, også må jeg til Trøndelag og besøke “mine” der etterhvert og jeg håper de finner veien hit også 🥰

Først må jeg ha et eget sted å ta imot dem 😉😀

Det ble ikke Halden…

…Men Tistedal som blir adressen min. ☺️

Kun 7 minutter å kjøre til Halden sentrum, så det er nærme i hvertfall 😉

Når jeg kom kjørende inn mot huset, fikk jeg følelsen av å kjøre hjem, og følelsen da jeg kom opp trappa (den ligger i 2.etg) og inn i leiligheten ga meg akkurat den følelsen jeg har ønsket meg.

Hele huset har blitt, og blir pusset opp og det er en veldig fin planløsning, og lun og god atmosfære.

Utsikten er det heller ikke noe å si på, i andre etg har en flott utsikt mot Femsjøen, og solnedgangen kan sees fra stuevinduet og balkongen 😀

Huseieren var en veldig koselig dame, og det er sikkert mannen også ☺️

Den er ikke helt ferdig enda, så jeg får dessverre ikke flyttet inn før 1.september, men håper Sven og Billy holder ut med meg så lenge. Hadde håpet å finne noe som jeg kunne flytte inn i med en gang, men kan vel ikke få i pose og sekk heller 😄

Nå skal jeg stå opp. Høres ut som at tanta mi har stått opp. Vært på besøk her siden i går

Veldig koselig å endelig ha tid og mulighet til å besøke dem 🥰

God søndag 😀

Aktive dager

Tenkte egentlig at jeg kom til å ha god tid til å lese blogger, sortere bilder m.m. disse dagene.  Men de har vært temmelig aktive.

For det første så må jeg jo rundt og kikke på leiligheter, og for det andre så må jeg jo gjøre litt for kost og losji her i huset.

Utsikten fra stuevinduet i en av leilighetene 😀

Flott utsikt og hagen er flott med mange frukttrær

Utsikt fra terrassen. Ikke sjøutsikt, men flott å se Halden og Fredriksten festning 😀

Bare syns at det var en veldig bratt og ekkelt trapp opp til huset, og enda en trapp opp til 2.etg hvor leiligheten var.

Kan nok ikke satse på annet enn litt enklere adkomst når en er litt oppi åra 😉😄

Ettersom sønnen min humper rundt på krykker, er det jo også greit at mamma for en gangs skyld er her og kan hjelpe til litt. 😉

Har ikke vært enkelt å få hjulpet han før. Han bodde ikke her i Halden før i fjor.  Så disse dagene har gått med til farting, husarbeid, hagearbeid og litt maling.

Litt plenklipping

Litt maling, og jeg ble med på bilde. Var heldigvis litt skya innimellom så jeg fikk malt. Skal jo ikke male i sola.😉

Fint drivhus har det blitt

Og jeg har også fått være sammen med mine 3 søstre hos min eldste søster på Hvaler.

Hos eldste søster Rita, finner du også Galleri Lilleheier. Skal vise deg mer av det siden

 

Sola har skint og varmet, og det har vært deilig sommer.

Satt nede ved havna og sjøen i går. Måtte ha meg en fiskemiddag 😄

 

 

I dag skal jeg nok en gang på visning, og etterpå til tanta mi, og der skal jeg bli til i morra.

 

Koselig å endelig ha tid til å besøke de jeg ikke har fått besøkt på lenge.  De gangene vi har vært i Halden har jo vært hektiske med å besøke mamma, farmor til ungene og selvfølgelig ungene og barnebarna. Ikke så mye en rekker på en liten uke, eller 3-4 dager.

Men nå som jeg skal bo her, blir det andre muligheter til å treffe flere i familien, og også venner etterhvert.

 

Gleder meg også til å få truffet flere av dere jeg kjenner gjennom bloggen.  Artig å se bilder fra Isegran fra både Solliv og tanta og søstra mi i går. En var på konserten på Isegran, andre var på konsert på andre siden. 😉

 

Ellers så har jeg også kontakt med Gjengstøa og Trøndelag, og det kommer stadig bilder fra Olav med dyrelivet der. Så det blir flere her etterhvert også.

 

I dag får du som du ser noen av bildene jeg har tatt denne uka. Tror jeg må ta en dag ofå lagt de over på hardisk og sortert litt ☺️  Blir mye å ta igjen.

 

Som sønnen min sa når jeg måtte ta bilde av han og meg ved middagsbordet: “Du tar mange bilder mamma” 😁

 

Ja, dessverre, jeg gjør det…slitsomt for andre også 😀  Prøver å skjerpe meg og ikke ta bilder når jeg er sammen med andre hele tida, men det er jo så koselig å ha ❤️

Nei, nå må jeg komme meg avgårde på visning. Ikke bare enkelt å finne en leilighet, for jeg må kjenne at der kan jeg trives, og føle meg hjemme. Er egentlig ikke kravstor, må bare ha litt luft rundt meg, og godfølelsen. Har ikke lyst til å flytte så ofte liksom 😉

Fint i natt 🥰

God lørdag, og helg!🥰

Gjengstøa dyrehage 😉 – bilder fra Olav

Da er det på tide å legge ut til bilder fra dyrelivet i Gjengstøa igjen.

Olav har tatt over fotograferinga nå, eller han har jo tatt bilder før også, men nå sender han de til meg, og jeg får lov til å bruke dem i bloggen.

Jeg håpet at rådyrmamma skulle ta med seg kalven sin i hagen, men det ble ikke mens jeg var der. Da er det fint at Olav ser dem og deler bilder med meg. 😀

Bare se her hva slags besøk han har hver dag nå ☺️

 

 

Det krever mot…

…det krever viljestyrke, og ikke minst, det krever energi og alle krefter en har, å stå opp for seg selv, å ta tøffe valg.

Mange er overrasket, og det forstår jeg.  For på bloggen kommer alt det positive fram.  Joda, jeg har fortalt når jeg har hatt vonde dager i forhold til kroppen og andre ting. Men om man sliter ellers, så forteller en jo ikke alt på en offentlig blogg.

For ingen andre har noe med det, og ingen andre trenger å vite noe heller..

Derfor ble det nok en overraskelse for mange, for selvfølgelig har jeg hatt det bra…19 år er lang tid, og man vokser sammen, og man vokser fra..

 

Om vi har vokst fra hverandre, det føler jeg ikke, men om du har lest mine innlegg i vinter, så kunne du lest og forstått, og sluppet å bli like overrasket ☺️

 

Et av innleggene handlet om mange typer kjærlighet..

 

Når det er ting som involverer mange, familie og venner, da sitter det veldig langt inne til meg å gjøre valg som er bra for meg, men kanskje ikke for andre. Dårlig samvittighet er noe jeg kunne hatt diplom i, men det vet jeg at det er veldig mange som sliter med.  Kanskje mye vi som er litt oppi årene.

 

Men om man har passert 60, skal man da liksom gi opp å glede seg over livet og de små ting?  Skal man sette seg ned og tenke: Nei, nå er jeg så gammel, så nå får jeg bare la ting være som de er….?

Det hadde vært det enkleste, for jeg har latt de være som de er i lang tid, men når gleden over også de små ting er borte, og det til slutt stopper seg selv…ja, da var jeg plutselig i Halden

 

 

Ja, jeg sier plutselig, for det gikk så raskt at jeg nesten ikke forsto det sjøl da jeg var på vei ned gjennom Østerdalen.

 

Plutselig, tenker du…det går jo ikke i en sånn situasjon. Neida, ikke så plutselig at jeg ikke har vært med på hele reisen selv, i laaang tid, men i forhold til det jeg har tenkt, så var det plutselig. For du vet, når noe endelig er bestemt, da er det ingen vits i lenger å drøye..

 

Jeg har ikke tenkt å fortelle og utdype noe mer, men vil skrive litt for det kan være mange i min situasjon, som tenker at en ting pga at en skal ta hensyn til andre.

 

Men du, det er lov å respektere seg selv nok til å ta tøffe valg, også når det involverer andre. Det er ingen andre enn akkurat du som vet hvordan du har det, og det er du som kan gjøre noe med det.. ❤️

 

Også er det lov, ja veldig viktig, å respektere hverandre, og lytte til hverandre, se hverandre.

 

Kanskje til og med være glad i noen på tross av…

 

Selv om dagene nå er veldig opp og ned i følelser, tanker og alt, så vet jeg at mitt valg også denne gangen er riktig. (ikke trodde jeg at jeg skulle bli skilt 2 ganger i livet)

 

Det er jo det som er så vanskelig når en skal ta valg som involverer andre, og når tankene og følelsene kan svinge etter hvordan dagen og situasjonen er.

Og når en skilles som venner, så er det kanskje enda vanskeligere, for en vet jo hva en har kjent og følt, og ikke minst trodd. Vi skulle bli gamle sammen, flytte i leilighet sammen, leve på landet en god stund først. Nyte utsikten, dyra, hverandre og livet..

Et siste bilde av oss to dagen jeg dro. Godt å kunne smile mellom tårene ❤️

Sånn ble det ikke, men jeg tror og håper at vi begge får det fint også de neste 20-30 årene av livet, om vi får bli her så lenge. Noen garanti har vi jo ikke for kommende dager, men nå vil jeg gjøre alt for å kjenne gleden over livet igjen!

Med en litt annen utsikt enn så lenge 🥰

Og kanskje jeg rekker å ta bilde av haren som sprang forbi her i går, eller alle duene, kråkene og måkene som spiser av morelltreet 😀Må bare komme meg ut av senga først 😉

 

Vi skrev i minnebøkene før:

Lev livet lykkelig! 

La oss prøve på det, ihvertfall kunne kjenne hverdagsgleden og lykken over å leve.  Motgang møter vi, og det er ingen som har lovet oss bare lykke og glede.

Uten motgang ville vi ikke vite om forskjellen heller….

 

 

 

Liv i ørneredet 😍

Husker du jeg fortalte deg om fru Rauer?

Du kan lese Her

Nå har alle 3 eggene klekket, og mor har fullt opp med å mate se små.

Far kommer med fisk, og passer på at de får nok å spise. 😉

Her kan du følge dem direkte 😀

 

Sporty sjef

Tirsdag var jeg en tur innom -nille på Alti Heim på Kyrksæterøra, og da fikk jeg øye på denne fjonge dama 🙂

Jeg fikk lov til å legge ut bilde av henne, men måtte love å ha med hvor det var. 😉 Litt gratis reklame er jo fint. Jeg får ihvertfall ikke betalt 😀

Det er jo sommer, så da må det gjøres litt ekstra for å reklamere for sommervarene.

 

Hele 3 turer til Kyrksæterøra ble det denne uka. En dag for hårklipp, en for fotpleie, og til slutt legetime på fredag.

Noen bilder ble det alle dagene. Tirsdag, frisørtime og litt handling

Plutselig ble jeg passert av disse to dykkerene 🙂

Siden været var så fint, tok jeg en tur ned til havna også

 

 

 

 

 

 

Onsdag fotpleie

Og vi spiste middag på Kafé Koselig

Fredag legetime for meg, og audiolog for Olav

Jeg gikk fra legekontoret og ned til Alti Heim

 

 

På veien passerte jeg mange hjerter. Det var Humorfestivalen denne helga på Kyrksæterøra, og den ble markert med uttalliget hjerter overalt.

Barna hadde skrevet mange fine ord

 

Ny fin parkeringsplass har det blitt ved Alti Heim

 

Jeg besøkte også Nemi og Lillebror, ja matmor og matfar også da 😉

Nemi hviska meg litt i øret også 😉

 

 

Naturen

Fortsetter å dele naturbilder jeg. Er jo så mange flotte motiv 😍

Livet

 

 

Livet har ingen fjernkontroll. Du må reise deg og endre det selv!
Ordtak.no  Ukjent || Livet | Forandring