Å føle seg tvunget

Har du noen gang følt deg tvunget til å si eller gjøre noe du egentlig ikke vil?

Det har ihvertfall jeg.  Og når jeg da gjør det jeg føler meg tvunget til, så hender det veldig ofte at jeg angrer på at jeg gjorde det, at jeg ikke fulgte den tanken og følelsen jeg hadde sjøl…

 

For du skjønner, det trenger ikke virke så “farlig” der og da, men så kommer det en dag da det du gjorde, som du følte deg tvunget til, kommer tilbake rett i fleisen, og da er det vanskelig å si:

“Ja, men jeg måtte fordi atte, sånn atte, nei, du skjønner…”

Også skjønner du det egentlig ikke selv heller. Det er bare det at enkelte får deg til å føle at du må…

 

Nå gjelder dette mange ting, og jeg tenker nå mest på ting som kanskje ikke er så skummelt, eller farlig at du gjør. Det går ikke utover andre heller, det kan være småting, som kan bli store på sikt.

Også fordi at når de rundt deg blir vant til at du gjør som du føler de vil, eller som de sier rett ut, så fortsetter jo denne dansen, og blir til slutt en runddans.

 

Så kommer du til et punkt, at nei, nå er det slutt, og ikke på grønnsåpa (ref en sketsj), men på at du skal være en skurefille som kan brukes, eller fås til å gjøre det de vil.  Samme hvor grumsete hjørnene er, så joda, du sier ja, og bukker, nikker og neier.

Ta av det lua gutt

 Med lua i hånda er et uttrykk som sier det veldig bra.

Da ser jeg for meg drengen som står ved døra inn til kjøkkenet, med lua mellom hendene, og vrir og vrenger på den, og håper og tror han skal få komme inn i varmen…

Kanskje han gjør det, kanskje ikke..

 

For plutselig har han sagt eller gjort noe som ikke faller i god jord, og da er det rett på snørra ut igjen…. Og det kan til og med være helt riktig det han sa, det ble bare ikke likt av den/de som hørte det.

Janteloven i Norge har jo vi over en viss alder nesten fått inn med morsmelka, og det sitter noe så inni granskauen hardt i…

 

Fint at de som er yngre enn oss ikke har lært den, noen burde kanskje hadde et bittelite snev av undervisning i den, men nei, de kommer lenger uten.

Sånn er det med den saken.

 

Eller som mora mi alltid pleide å si:

Så det så!!

 

 

 

 

 

 

10 kommentarer
    1. Når jeg var yngre og selvtilliten ikke var så god skjedde det nok at jeg gjorde ting jeg egentlig ikke ville bare for at jeg følte jeg måtte. Nå som jeg har blitt eldre og tøffere, er jeg ikke redd for å si nei eller det der vil jeg ikke være med på 😉 Ha en fortsatt fin søndag, klems 🤗

    2. Hei i sommeren. Jeg leser litt blogger om dagen, men legger igjen få spor. Her måtte jeg svare. Så klokt skrevet. Jeg startet å si nei for en del år siden, når jeg mente det var på sin plass, sånn plutselig. Folk fikk nesten sjokk, for de var vant til at jeg sa ja. Men jeg følte at folk utnyttet meg og forventet at jeg skulle stille opp. Du så godt det var å si ifra. Populært? Nei, mange ble sure, men jeg fikk mer selvrespekt. Klem til deg!

      1. Så bra at du klarte det. 🙂 Jeg synes det fortsatt er vanskelig, og blir lei meg når jeg merker at jeg ikke er så “populær” lenger som før. Klarer jo heller ikke gjøre så mye lenger, og det føles også ikke helt akseptert, selv om de tilsynelatende gjør det. Burde vel føles bedre også da 😉☺️. Koselig at du la igjen noen ord. Håper du har det bra..God klem ❤️

        1. Det blir bedre etter hvert, øvelse gjør mester. Du får mer stolthet, over at du står opp for deg selv. Du er verdifull!!!! Jeg heier på deg. Klem i sommeren. 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg