Livet mitt – Kapittel 17

Livet mitt – forelsket igjen 🙂

At Østby i Trysil skulle bli det stedet hvor jeg kanskje har flest gode minner kommer nok av flere ting.  Men først skal du få linken til kapittel16 om du ikke fikk med deg det. 

En av grunnene til at jeg likte meg så godt i Østby er folkene der, de er kjempetrivelige, også dialekta da! 😀  Så kommer det at det var skikkelig vinter, mye snø og skikkelig kaldt. Jeg liker jo veldig godt det. 🙂

Jeg kunne bruke sparken, og gikk på ski. Det siste var jeg jo ikke så god på, men ble nå med vennene på en tur ihvertfall, som jeg husker. De måtte nok ta det litt med ro, for jeg var både treg og forsiktig. Pga årene i Paraguay fikk jeg jo ikke vedlikeholdt kunsten å gå på ski.

Men syntes det var litt artig også da. Bare ikke skia var bakglatte eller kladda. 😉 Har vært med på nok turer med det. For noen flotte vinterkvelder det var det året!

Ikke minst når vi kom til februar mnd.  Da skulle pinsemenigheten ha fellesmøter med misjonsmenigheten, og jeg troppet selvfølgelig opp. Den første kvelden var det en “Mannsmusikk” fra en menighet i Østfold som sang. Ja, de sang vel hele uka tror jeg. Der var det med et par unge gutter også, kjekke sådanne 😀  

På det første møtet sang disse to guttene duett, og de sang veldig bra. Og han ene var jo bare ekstra kjekk. Men lille meg, den grå musa som jeg følte meg som, turte jo ikke se til hans kant engang. Var jo greit når han sto og sang, for da så jo alle på han/dem likevel, 😉

Her ser du den lille grå jenta 😉  Nå skjønner jeg ikke helt hva jeg skjemtes for, men sånn er det jo i den alderen. Tenk så stygg jeg var hvis det blåste litt og håret ble bustete.. Ja, sånn tenkte jeg…også var jeg så veldig tykk 😉

 

Jeg glemte ikke helt denne unggutten på 18 år, var jo ikke så mye eldre enn meg. Men fikk vite at han var sammen med ei av ungjentene som var med, så da var jo det greit. Uoppnåelig for meg uansett.

De dro hjem igjen, men kom tilbake vel en uke etterpå.  Da var de flere dager, og søstra mi og jeg var med på ungdomsmøtene som ble holdt felles mellom menighetene.

En av kveldene gikk jeg ut en liten tur, og da sto han også utenfor. Jeg skyndte meg inn og hentet kåpa mi, tenkte å gå hjem, og kanskje jeg fikk snakket med han om ikke annet. Når jeg kom ut igjen hadde han gått på andre siden av veien.  Jeg bodde ikke så langt i fra lokalet så jeg begynte å gå hjemover. Plutselig kom den kjekke gutten skrånende over veien, spurte om han kunne få gå sammen med meg. Jeg sa ja, også gikk vi videre. Han la armen om meg, og vi gikk mange meter før noen av oss sa noe 🙂

Jeg kom til meg selv av at han spurte om det gikk bra, og jeg trodde jeg nesten ikke det jeg så. Han, den kjekke gutten gikk sammen med meg, og ønsket å være sammen med meg. Men var ikke han opptatt da?  Neida, han hadde gjort slutt med jenta etter første gang han så meg på møtet. Han hadde ikke glemt meg han heller. 😉

Så da ble vi sammen vi da. Men jeg turte ikke fortelle mamma og pappa det enda. Han spurte om han kunne få hente meg etter skolen dagen etterpå, og jeg sa ja.

Han sto og ventet på meg da jeg kom ut fra siste timen, og jeg skyndte meg å sette meg inn i bilen hans, og håpet at ingen så det. Men venninna mi, som tok samme bussen, så selvfølgelig det.  Turen hjem kjørte han en omvei, det var mye snø og tror du ikke han kjørte seg fast da. Jeg ble jo så nervøs når jeg forsto at vi ikke rakk hjem før bussen likevel. Var jo det vi skulle gjøre. 😉

 

Bilde lånt fra google

 

Så når jeg da endelig kom hjem etter at en bonde med traktor fikk oss opp fra snøfonna, da møtte jeg en mamma som ikke var helt blid. For venninna min var jo så “snill” at hun gikk innom og fortalte mamma at jeg ikke var med bussen. Og at jeg satt på med en gutt. Makan! Jeg ble ikke helt blid på venninna mi den dagen akkurat. Mamma “kjeftet”. Dvs. hun sa klart i fra hva hun mente om at jeg ikke hadde sagt i fra, og han hadde på formiddagen vært hjemme og hjulpet pappa med bilen hans, så hun mente han burde sagt ifra 😉  Akkurat som han hadde lyst til å si  noe om dette. 🙂 Og jeg måtte jo huske hvor ung jeg var, osv. osv…

Vel, mens mamma ga meg inn, vasket jeg komfyren etter middagen, og jeg tror ikke den har vært så ren hverken før eller siden 😀 Likte nemlig ikke å få tilsnakk på noe som helst vis, og dette var så spesielt for meg at jeg ønsket ikke at den følelsen skulle forsvinne…

Det gikk nå bra, han ble godtatt, og var mye på besøk når han var i Østby. Mest ble det selvfølgelig brev igjen da. Jeg fylte 16 det året, og han 19. Det var en fin tid.

Jeg var også på besøk hos han, hjemme hos familien hans, og da var jeg nervøs da! Hjelp!  Også hadde de ordnet god mat og det var reker. Også jeg som ikke likte reker. Det var det første han også overrasket meg med en gang vi skulle kjøpe pølse med brød. Han ba om rekesalat, og det hørte ikke jeg før jeg sto med pølsa i hånda. Den som spiste rekesalat, det var meg 😉

Rekene slapp jeg unna ettersom de ordnet pølser også hjemme hos foreldrene. Da turte jeg si i fra, og beklaget selvfølgelig. Jeg unnskyldte meg vel for alt mulig i mange år.  Men jeg ble nå godtatt hjemme hos dem også 😀

Jeg var ikke så lenge i “Paradis”, for en dag kom pappa og fortalte at vi skulle til Paraguay igjen.  Da ble jeg så lei meg. Jeg ønsket slett ikke å reise dit igjen, og ihvertfall ikke nå som jeg hadde fått meg kjæreste.  Men jeg var bare 16 år, og hadde ikke så mye jeg skulle sagt. Eldste søstra mi skulle være igjen hjemme, for hun var gammel nok nå, hun jobbet og skulle gå på Landbruksskole, så hun var heldig hun 😉 Spurte om ikke jeg kunne få være igjen i Norge, men det var blankt nei.

Så det var bare å forberede seg på…neste kapittel i livet mitt. Flytting igjen! 

 

 

#trysil #østby #forelsket #snø #kulde #kjærestetur #kjæreste #blogg #reker #familie #blogg #livetmitt #livet #flytteigjen

 

4 kommentarer
    1. Uff så trist…med flytting akkurat når du hadde en fin tid! Men det er jo så typisk..hihih..Levde meg inn i fortellingen og kjente igjen mange av følelsene man hadde da man var ung…Men det var jo trist da….med kjæresten…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg