Livet mitt

Kapittel 15, som du kan lese HER ble et litt spesielt innlegg. Hadde egentlig ikke tenkt å skrive noe om det tema jeg tok med der, men ettersom det har vært en del av mitt liv i mange år, var det likevel naturlig å ta med det også.

Om jeg skal ta med alle akspekt av livet mitt på godt og vondt, alle tanker og følelser, så ville det blitt en veldig tykk bok. Jeg kunne nok godt skrive om det, men er ikke sikker på at jeg ønsker å utlevere meg så totalt. Samtidig ville det nok vært mange som kunne kjent seg igjen, både som barn, ungdom og voksen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Vi får nå se hvor skrivinga tar meg. 

Det har jo blitt mange kapitler allerede, og jeg er bare 14 år. På tide å reise litt videre. 🙂

Jeg hadde et fint år i Rakkestad, etterhvert ble jeg kjent med de fleste i klassen, og på slutten av skoleåret følte jeg mer at jeg var en av dem. Derfor var det nedtur for meg når mamma og pappa kom og fortalte at vi skulle flytte igjen.

Denne gangen bar det i vet til Østby i Trysil. De skulle igjen være forstanderpar i pinsemenigheten, og det fulgte med leilighet ved lokalet. Veldig fin natur, og koselige folk i Trysil, så dette året skulle også føre mye godt med seg etterhvert.

  HER kan du lese litt om Østby

Og her er 15 åringen Heidi 🙂

Jeg skulle jo begynne i 9. klasse, og jeg tror vel ikke jeg har gruet meg så mye til noe som jeg gjorde til første skoledagen. Sov dårlig natta’n før, og når jeg ventet på skolebussen som skulle ta oss til Innbygda i Trysil, der ungdomsskolen var, så var jeg ikke så veldig høy i hatten. Snakket ikke med noen av de jeg sto sammen med, for det turte jeg jo ikke. Første dagen husker jeg ikke stort fra. Men det jeg husker var at vi skulle jo velge hvilket valgfag vi ville ha, og da valgte jeg musikk.  Har alltid vært veldig glad i musikk, og tenkte at det passet for meg.

Første timen ble det musikk som jeg ikke hadde hørt så mye før, og vi skulle synge. Sangene vi lærte da, minner meg alltid om denne første tiden i Trysil, og det gir gode følelser tross alt. Det var Beatles med “It,s been a hard day’s night”. 😉  Sangen kan du høre HER. Jeg kan første verset utenat enda 🙂

Selv om jeg regner med at alle vet hvem The Beatles er, så kan du lese mer om dem HER 

Allikevel kjente jeg at det nok ikke var rette valget for meg, ble for mye “verdslige” sanger, og jeg følte ikke jeg hadde lov til å være med å synge dem. (Dumt, men sånn var det da som du jo vet)’

Derfor valgte jeg å gå over på håndarbeid, og det var både artig og mindre artig. Jeg hadde heklet og brodert i mange år, men ikke sydd på maskin, klær o.l. Nå skulle vi sy både skjørt og bluse. Jeg klarte det, men om det var noe å skryte av, nei absolutt ikke.

Skjørtet var veldig enkelt, to deler sydd sammen. Litt sånn cordfløyelstoff. Enkelt, men jeg klarte å sette det sammen så den ene siden var rett, og den andre vrang. Men sånn ble det. 😉

Blusa slet jeg med, og fikk nok mye god hjelp fra lærerinna, men jeg brukte den faktisk i lang tid. Så den ble da grei nok. Det er det eneste jeg har sydd av klær på maskin. I voksen alder har jeg sydd puter, det var mye enklere. 🙂

2 av søstrene mine er flinke til å sy, de er mer kreative og har mer tro på seg selv. Også har de vel mer moro av det. Syntes aldri det var noe moro jeg. Har ikke nok av den typen tålmodighet. Men å sitte med hekletøy i timesvis, det var helt noe annet. Da koste jeg meg skikkelig. 😀 Er ikke få løpere og duker jeg har heklet. Til og med babytøy ble det etterhvert som barna mine kom til. 

Her kan du se litt av det jeg har hekla

Du så meg nok ikke uten hekletøy på den tiden, det fulgte med overalt. Bruker noen av dukene enda. Og broderte flere løpere også. 2 juleduker som jeg har brukt i alle år siden. 

Ellers var det jo som i Rakkestad, vi var med på møter, og ting for ungdommen i menigheten. Idrett og slike ting fikk vi ikke være med på, for det tok tiden fra møtene. Så det var ingen store diskusjoner akkurat når det gjelder det. 

Ble kjent med ungdommene i menigheten, og jeg er heldig og har kontakt med ei av dem også nå. Jeg har nå fylt 15 år, og som andre ungdommer, kikket også jeg på guttene. Men turte ikke vise dem at jeg gjorde det. Skulle ikke gå i samme “fella” en gang til. 😀

Meg og venninna mi i februar 1978

Men det ble da ting som skjedde etterhvert likevel, men det skal du få vite mer om i et annet kapittel. Kan jo ikke røpe alt med en gang. 😉

Noe som også er et godt minne fra denne tiden er mamma som var hjemmeværende. Hun hadde jo nok å styre med både som forstanderkone, og mamma til 6 i alderen 2 -17 år.  Når vi kom hjem fra skolen på fredag, kom vi til et iskaldt hus, med herlig lukt av hjemmebakt brød. Iskaldt fordi mamma hadde luftet og gjort rent. Men når da lukten av hjemmebakst fylte huset, og varmen kom tilbake var det bare å kose seg.

Blide mamma’n min <3

Fersk brødskive med smør og sukker..mmm…det var bare nydelig! Prøvde det faktisk når jeg bakte brød her om dagen, men smakte ikke så godt som jeg husker, så det skal få være et godt minne 🙂 

Og om kvelden var det bare å krype opp i sofahjørnet med hekletøyet og kikke på tv.  Ja, det har jeg glemt å fortelle om. Vi fikk vår første tv året vi bodde i Rakkestad. Det var jo også synd med tv, men mamma og pappa syntes ikke det var synd. Så derfor ble det tv, og detektimen på fredager. 😉

Som regel dekket vi på bordet i stua med god kveldsmat og ferskt brød også. Veldig koselige og gode minner. Vi var en veldig hjemmekosete familie. Mamma og pappa var fenomenale til å gi oss et varmt, kjærlig og godt hjem uansett hvor vi bodde. Så jeg vil vel si at jeg hadde ikke mitt barndomshjem et spesielt sted, men jeg hadde et godt barndomshjem der vi var. For der mamma og pappa var, der var hjemme! <3

#livetmitt #livet #blogg #hverdagen #trysil #østby #ungdomskolen