Livet mitt
Vi bor fortsatt i Rakkestad, og det var et fint år. Ja, må jo skrive et fint år, for det var så lenge vi ble der. Har du ikke lest de første kapitlene i livet mitt kan du finne dem her Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 10 Kapittel 11 kapittel 12 kapittel 13 Bare en advarsel først: Du bør ha god tid, og lyst til å lese 😉
Morfaren min har i over 50 år solgt julehefter. For mange av rakstingene ble det ikke jul før han hadde vært innom. Og når han var alene om å selge akkurat disse juleheftene sier det seg selv at han måtte begynne i november. De første årene syklet han, så ble det moped, før han til slutt tok sertifikat og kjøpte seg bil.
Dette året skulle jeg og en venninne av meg bli med ham å selge julehefter. Jeg syntes det var artig, og gikk på med friskt mot. Det var nydelig vintervær, og med mørket ute, og lys i alle vinduer ble dette et minne jeg aldri glemmer igjen. Når jeg i desember mnd ser hus med lys i alle rom, vintermørket som har senket seg, ja, da er jeg tilbake til denne kvelden.
Fikk vel til slutt solgt noen hefter vi også, men det var en liten utfordring; de fleste ville bare kjøpe av morfar. Det ble jo ikke ordentlig jul før han hadde vært innom. Så det ble faktisk med dette året, synd, for morfar begynte jo å bli sliten, og det tok veldig mange timer hver kveld. Vi ville jo gjerne være med han, men det viktigste var å selge, så han måtte bare fortsette selv, til han ikke orket det. Men med over 50 år, så synes jeg han hadde gjort en formidabel innsats. Han tjente jo ikke noe selv, alt gikk til menigheten han var med i. Det står respekt av det. Tror ikke det er så mange som gjør det nå. Det finnes heldigvis noen ildsjeler fortsatt, men lurer litt på om de kommende generasjoner vil være like ivrig på frivillighet. En annen grunn til at det ble med det ene året for min del, var jo også at vi flyttet videre 😉
Tenkte å legge med bilder av disse juleheftene, men finner ikke noe av det på nett. Også husker jeg ikke akkurat hva de het heller. Så da får du en blanding av div julehefter i stedet.
Over til noe helt annet.
Et annet minne fra dette året er personlig. Mora mi var alltid opptatt av å skjerme oss barna for nakenhet og sex. Vi fikk for første gang tv dette året i 1977, og da begynte dette uttrykket å komme; trykk på 16.
Hva det betyr? Jo, det skal jeg fortelle deg. Når det kom noe av sexuell art, eller nakenhet på tv, da sa mamma til pappa, trykk på 16. Nå skal det sies at vi ikke hadde fjernkontroll, så innen han hadde trykket på 16 hadde vi ihvertfall fått se det vi ikke skulle se. 😉 (Du kan tro hun har fått høre det mye i ettertid :D)
Om jeg satt med en bok eller håndarbeid, så ble jo nysgjerrigheten vakt, ikke bare til meg, men også til småsøskna mine. Så hun bidro til at vi fikk sett mer enn hun ønsket vi skulle 🙂
Jeg var jo 14 år, så det burde ikke være så farlig for meg å se litt, men jeg var et veldig lydig barn, også som tenåring.
En kveld jeg satt alene hjemme og så på tv, kom det plutselig en film med Grynet Molvig. Ja, jeg husker til og med skuespilleren 😉 Husker ikke hva slags film det var, men det jeg husker var at hun plutselig lå helt naken på en seng. Hun var helt alene (så vidt jeg husker) og jeg, så lydig som jeg var (selv om det var litt spennende) jeg slo av tv.
Ja, du leste helt riktig, jeg slo av. Tenk om mamma hadde fått vite at jeg hadde sett det? For å si det sånn, hun vet det nå, og hun ler like godt som meg av det. “Slo du av”? sier hun. “Selvfølgelig”, svarer jeg, “du hadde jo sagt at jeg ikke fikk lov til å se på det.”
Så å være lydig er fint det, men alt med måte tenker jeg. 🙂
Er ikke så lydig nå lenger 😉
Slik ser Grynet Molvig ut med klær på 😀
Fortsettelse på livet mitt følger… 🙂
#livet #livetmitt #personlig #julehefter #morfar #grynetmolvig #naken #tv #hverdagen
Så koselige minner…og morsomt at du var så lydig….ja det hadde nok ikke jeg gjort..jeg var en liten guttejente, og var nok i litt opprør…så alt de sa..det skulle jeg ikke følge….hihih…Flott fortelling!
Toini: Hehe…ja, jeg var nok et veldig lydig barn. Har vært nødt til å lære meg å ha egne meninger etterhvert 🙂 Tusen takk!
Ja nakenhet og sex skulle ikke snakkes om. Vi fikk lære om alt som var synd……. Og mye var synd…………. Og jeg syntes mye av det som var synd var spennende………… og jeg var nysgjerrig på en forsiktig måte. Mamma oppdro meg slik hun selv var oppdratt – strengt.
Jeg husker vi fikk en bok om menstruasjon sikkert i 4 klasse. Der stod det at en måtte passe på å være renslig i underlivet. Ingen hadde fortalt meg hva “underlivet” var. Og jeg kom frem til, selv, at “underlivet” var like under hjertet……… for det var livet, hjertet…….så under hjertet antok jeg var armhulene………. måtte være renslig der…….. har du hørt slikt…. jeg turte jo ikke spør en sjel………….. 🙂
MJmettejosteinsdatter: Hehe..ja, sånn var det for noen av oss. Selv lærte jeg om det først av venninna mi da jeg gikk i 4. eller 5.klasse i Paraguay. Så da mamma endelig skulle prøve og forklare meg hvorfor søstra mi hadde vondt i magen, kunne jeg si at jeg visste. 😉
Nei, sånt skulle ikke snakkes om. Rart at vi ble 6 søsken 😉
Koselig barndom allikevel:)
Jeg g
Hadde begynt å fortelle om min barndom i bloggen, men på grunn av jeg har en søster som ikke likte at jeg gjorde det, fordi det var dårlig minner, måtte jeg slutte med det.
Men din er bare en hyggelig lesning:)
Ligaya: Ja, tenker litt på det jeg også, men utleverer for det meste kun meg selv og ikke så mange som vet at jeg har denne bloggen av mine. Sånn vil jeg fortsatt ha det 😉 Tusen takk! 🙂
Jeg elsker sånne gamle julehefter
deveny: Ja, det er koselig. 🙂
Kjempekoselige minner, og moro å tenke tilbake på. Jeg ble satt tilbake i tid når jeg leste innlegget ditt 🙂
Var som deg jeg en rolig jente. Hadde typiske “jenteinteresser” som turning, spilte piano og sang i kor. Ukedagene gikk fort. Jeg hang sammen 5 andre venninner i klassen, og vi var ikke interessert i festing og drikking i helgene. I helgene bruke vi tiden på å gjøre unna alle leksene slik at vi hadde mer fri på hverdagene. Det vi tenkte på var å få gode karakterer. Angrer ikke på det når jeg en del av de andre i klassen vår som rett og slett ikke gadd å legge sjelen sin i fag.
Har selv delt noen innlegg på bloggen min med gamle bilder fra barne- og ungdomsårene 🙂
Ønsker deg en kjempefin lørdagskveld <3 🙂
Purr, purr, fra Toril og kattene
Toril sin hverdag med musikken: Artig at vi har en del felles minner. Må inn og lese det du har delt jeg da. 🙂 Takk, det samme ønsker jeg deg. Klem <3
Liker å lese om minnene dine…. nå er vi ikke så langt unna Rakkestad…. klemmer <3
Margrethe: Så artig at du er så nærme Rakkestad, eller var 🙂