Livet mitt
Livet fortsetter og fortsetter. Om man noen ganger føler at det står litt på vent, så ser man at det allikevel fortsetter. Og dermed er det på tide å skrive neste kapittel i serien om livet mitt. Om du ikke har fått med deg de forrige kapitlene, kan du lese dem HER KAPITTEL 11
Fortsetter der jeg slapp, i Rakkestad. Der gikk jeg som sagt i 8. klasse og mange av de jeg ble kjent med da, er nå mine venner på facebook. Ettersom jeg kom tilbake til Rakkestad senere, traff jeg mange av dem igjen, og det er veldig koselig å ha litt kontakt.
Vi var med i menigheten i Rakkestad, og som 14 åring valgte jeg å la meg døpe. I pinsemenigheten praktiseres voksendåp, og derfor var det et naturlig valg for meg.
Ettersom min morfar var ledende eldste, var det han som sto for dåpen. Nå var det ingen stor og god opplevelse akkurat selve dåpen, for jeg var litt uheldig og sto for nærme kanten. Dermed smalt hodet i kanten, og det førte til at jeg fikk vann i nesa, og slukte masse vann, og hodepine fikk jeg også.
Så da jeg kom bak forhenget og skulle skifte var jeg bare lei meg, og gråt. Men døpt ble jeg! 🙂
Var så “heldig” at faren min sto og filma alt sammen, så da har jeg bilder av hodepina mi også 😉 Du kan tro morfar var lei seg etterpå 🙂
Man kan si mye om pinsemenigheten, men den debatten skal jeg ikke begi meg inn på her.
Jeg vokste opp innenfor disse kretsene, og med foreldre som var evangelister og misjonærer, ble det naturlig for meg også å velge denne veien. Som troende, …altså jeg tror på Jesus og det har jeg med meg også nå, selv om det er lenge siden jeg meldte meg ut av pinsemenigheten. Jeg har vært i forskjellige menigheter, og opplevd mye både på godt og mindre godt. Har tatt mine valg, både bra og mindre bra valg.
Nå er jeg ikke engasjert på samme måte, men like troende. Ettersom dette har vært, og er en del av mitt liv, ønsket jeg å skrive litt om det også på historien om livet mitt. Det er ikke alt jeg er glad for å ha vært med på, og jeg er glad for at det er mulig å se ting på annet vis etterhvert, uten å hverken dømme andre eller gå på kompromiss med seg selv.
For meg er livet med Jesus av bare nåde. Jeg kan ikke gjøre hverken fra eller til for å være en troende, jeg er meg, og skapt i Guds bilde.
Den eneste veien til Gud er gjennom Jesus, da hjelper det ikke hvor mye godt jeg tror jeg må gjøre. Jeg er godtatt og god nok akkurat slik jeg er, og det er også du!
Vel, det var den eneste forkynnelsen du får av meg i dag. Ikke fordi jeg skammer meg over evangeliet, men fordi bloggen min ikke skal være evangeliserende. Den skal være bare meg og livet mitt sånn til hverdags. 🙂
#livet #livetmitt #hverdagen #dåp #voksendåp #blogg #personlig
Veldig flott innlegg <3
En venninne av meg som er 52 år og oppvokst i pinsemenigheten i Kongsberg – meldte seg ut og har INGEN kontakt med den menigheten……….. nå bor hun jo på sunnmøre og har sin tro men ikke som pinsevenn. Hun hadde en tøff oppvekst i det miljøet med strenge regler.
I dag er det ikke slik. Jeg har besøkt Philadelphia i Oslo og liker meg der. Men jeg er IKKE med i pinsemenighet 🙂
MJmettejosteinsdatter: Det har vært mange tøffe regler i pinsemenigheten, og en del av det er grunnen til at jeg meldte meg ut også. Følte at reglene betydde mer enn menneskene, og det ønsket jeg ikke være med på. Tror dessverre det er mange som ble såret på veien der. Selv har jeg ingen problemer med å treffe folkene der, men de vet også hvor de har meg. 😉
Jeg ble rørt å lese.
Jeg ble også døpt i pinsemenighet i Norge. Jeg går ikke lenger dit, men jeg har kristne venner. Vi møtes som regel hver søndag for å lære mer av Guds ord:)
Ligaya: Da har du en del erfaring fra pinsemenigheten du også ja 🙂 Håper det er mest gode <3