Det er godt å ha en pappa slik som jeg har hatt. Han var kjærlig, omsorgsfull, og tok seg alltid tid til trøste meg da jeg som lita jenta hadde det vondt.
Det var også han jeg ringte til når jeg trengte råd og hjelp.
Nå har han vært borte i 3.5 år, og jeg tar meg noen ganger i at jeg vil ringe og spørre han om ting. Men det går ikke lenger dessverre. 🥺
Du har sikkert fått med deg at jeg er en som gjør det. De siste ukene har stort sett planen min vært fylt opp med tanker om flytting, pakking, selge ting m.m.
Og jeg merker at jeg er sliten av det nå. Heldigvis nærmer det seg slutten og vi kan snart flytte
Men jeg legger ofte planer for andre ting. Stort sett når jeg våkner om morgenen, har jeg en plan.
En plan for denne dagen. Hva skjer i dag, hva må jeg, skal jeg gjøre….
Også har det blitt sånn at det er kroppen som også bestemmer litt hvordan dagen blir, for det vet jeg jo ikke før jeg våkner. Kan ligge våken i flere timer om nattan og planlegge, så kommer morgenen, og jeg må bare gjøre en liten del av det jeg har tenkt.
Det går allikevel veldig bra. Og noen ganger er det som sitatet sier: jeg vet ikke helt hvor jeg har lagt planene jeg hadde. 😉😀
Det gjør det. For det sies jo at vi gjør det helhjertet. Og når vi ikke gjør det helhjertet, ja, da har vi jo ikke hele hjertet med.
Det har hendt at jeg har gjort ting halvhjertet. Og det føles ikke like godt som når jeg kan legge hele hjertet i det jeg gjør.
Mange måter å gjøre ting halvhjertet på.
Det kan være når det gjelder mennesker man er sammen med, jeg hører etter med et halvt øre fordi tankene er et annet sted.
Resten av hjertet mitt er ikke tilstede. Jeg har latt det være igjen hos noen andre, eller tenker på noe jeg skulle gjort, mens jeg gjør halvhjertet der jeg er akkurat nå.
Mange mennesker er flinke til å gjøre ting helhertet! Og det merkes når det gjøres.
Så jeg skal trene mer på det…å være tilstede med hele meg, også med hjertet mitt! ❤