Blir lei meg når mora mi ringer og føler seg ensom.
Nå er hun en person som liker å ha folk rundt seg hele tiden, og da kan helgene bli litt tunge.
Spesielt lørdag og søndag merker jeg at hun synes det bli stusselig.
Vi bor jo for langt unna til å ta en tur ofte, og jeg kan bare ikke ha dårlig samvittighet for det.
Men enkelt er det ikke
Nå er hun jo også mer avhengig av hjelp etter at hun falt, og klarer ikke gjøre så mye selv. Hun kommer seg heldigvis rundt i rullestol, men lite folk å treffe på huset nå som det er mye ski m.m på TV. De har ingen felles TV stue, og da blir alle sittende hver for seg.
Hun har det godt der hun er, men det er tungt å høre den triste stemmen flere ganger om dagen. Det gjør jo noe med meg også.
Ikke lett å bli gammel og dårlig, selv om man har stor familie. Er ikke enkelt å få til å besøke henne så ofte som hun ønsker. (Da måtte det vært noen der nesten hele tiden 
). Så jeg ringer ofte, for det hjelper noe på savnet sier hun. Og da er jo det det minste jeg kan gjøre.
Jaja, det var dagens lille hjertesukk! <3
Arkivbilde fra vi var hos mamma i november
#mamma #ensom #gammel #tlfsamtale
dette er strevsomt. Jeg vet godt hva du mener
deveny: Ja, jeg vet vi er mange som har det sånn
Det er ikke lett når familien bor på ulik kant av landet, eller langt borte fra hverandre generelt. Jeg kjenner til den følelsen. Koselig bilde av dere, og fint at man har telefon i det minste
margarites: Ja, det er fint med tlf. Hjelper jo det.
Ja, min mor bor lang unna og kan ikke heller besøke ofte. Men en telefon samtale er også bra:)
ligaya: Vi må nok nøye oss med noen tlfsamtaler begge to da
det er nok mange gamle som føler det slik,men jeg håper alikavel att jeg ikke gir mine barn dårlig samvittighet når den dagen kommer for mitt vedkommende
fruensvilje.blogg .no: Nei, det håper jeg at jeg ikke gjør heller. Mamma er ikke så flink til å tenke at hun gjør det nå.
Det er ikke enkelt det der nei. Mamma har liksom ikke samme behovet for kontakt med folk hele tida. Og nå bor hun jo på sykehjem og NOEN kommer jo innom ofte der for å stelle henne. Sengeliggende. Og vi er der en gang i uka stort sett. Og det kommer andre kjente innom. Men man skulle gjerne vært oftere men det går ikke. Bor 4 mil unna.
frodith: Nei, det er ikke enkelt. Mamma glemmer både at hun har hatt besøk og at vi har ringt, så nå om dagen blir det litt ekstra. Hun har hjemmesykepleien som er innom flere ganger daglig nå. Så hun er ikke så alene heldigvis
Dere er flinke med moren deres. <3
Hmmm – ikke lett å bli eldre… blir mye aleine… og ikke lett å være datter heller, langt unna også! Godt det finnes telefon iallfall! Klemmer <3
Margrethe: Nei, det er ikke lett. Men har heldigvis flere søsken som bor nærmere, så de tar jo den største biten med besøk. Fint med tlf ja
Klem til deg <3
Føler med deg <3
NorskeTankeriDanmark: Tusen takk for det <3
Så fint bide av dere, hun ser så god og varm ut. <3
Kan skjønne at dette ikke er det enkleste, veldig trist å lese. :/
Cassandra: Tusen takk for det. Ja, hun er en varm og god person
Ikke enkelt, men slik er det nok for de fleste av oss en periode i livet. Ønsker deg en fin dag! 
Ja det er trist, og vanskelig…Husker det så godt selv med min mor…jeg bodde bare en times kjøring unna..men hadde jo mitt liv…så orket ikke dra mer en en gang i uken..og følte hele tiden på det at hun var alene og ikke hadde det bra…uff…er ikke lett å bli gammel og avhengig av andre..Så jeg skjønner litt hvordan du har det….
Toini: Takk for gode ord. Ja, vi er nok mange som er, eller har vært i samme situasjon. Sånn er det bare en periode i livet.