I dag fikk jeg spørsmål privat angående Dette innlegget, og jeg svarte ærlig på spørsmålet.
Og samtalen som mest besto av lange svar fra meg, fikk meg til å tenke …igjen.
Hvorfor blir jeg så provosert at det detter et dikt i hue mitt?
Hvorfor lar jeg meg i det hele tatt provosere?
Det er sikkert flere som lurer på hvorfor jeg plutselig skrev et sånt dikt, med link til definisjonen på “Hakk i plata”
Dette innlegget til Bunny var et av de som provoserte meg…igjen..
De andre som jeg også føler har hakk i plata vil jeg ikke linke til, for jeg ønsker ikke å gi dem noen klikk.
Bunny derimot, liker jeg de fleste innleggene til, men han er så god til å provosere meg/oss. Og det er for å engasjere oss, men på meg har det motsatt hensikt…av en eller annen grunn, vet ikke hvorfor selv engang.
Tror ikke det er bare meg som lar meg provosere, men de fleste andre lar bare være å skrive et rart innlegg, eller kommentere.
Kan det være at jeg bli provosert fordi jeg føler meg truffet?
At jeg i min trygge boble og bloggblokk ikke vil bli engasjert, eller engasjere?
Som jeg skrev i privat melding, så er jeg sliten og lar meg lett provosere for tida.
Og jeg har alltid vært en som lett har engasjert meg, og turt å stå opp for ting jeg tror på.
Joda, jeg har skrevet avisinnlegg, jeg har skrevet til de som jeg ikke har vært enige med, men det var ikke blogg den gangen.
Og jeg har ikke tenkt å bli så veldig synlig på blogg heller, så jeg deler jo ikke bloggen på min private facebook engang.
Så egentlig kan jeg slutte å skrive blogg, og fortsette med å skrive dagbok bare for meg selv, kanskje jeg gjør det..
Jeg er veldig enig med Bunny når det gjelder å mobbe andre…
Det jeg ikke er enig i, er at vi skal “tvinges” til å engasjere oss, kommentere, og gjør vi ikke det…da er vi i denne koseklubben vår med blomster og dråper.
Og det er vel akkurat der jeg lar meg provosere. Dumt av meg å reagere sånn på det, men jeg føler at det nesten blir litt uthenging av oss som ikke engasjerer oss i samfunnet på blogg.
For noen av oss, så treffer det for vi er en del som tar slike bilder, deler og kommenterer.
Så ja, dette ble et langt innlegg, men har jeg sagt A…hakk i plata så får jeg si B – Hvorfor lar jeg meg provosere?
Interessant, blomster og dråper.. det var faktisk ikke min tekst. Som skrevet i mitt innlegg så er det en (tidligere) bloggleser som har postet den teksten på Kvinneguiden. Jeg personlig liker blomster og dråper, og jeg skriver om blomster hver dag. Det har jeg gjort i snart en måned. Legg nå bare merke til at enkelte i kvinnegruppa på blogg ustanselig kaller meg lettkrenka (når jeg egentlig bare er sliten, veldig veldig sliten) og ganske mange andre både stygge og sårende ting i innlegg og kommentarfelt. Og tenk litt på hvordan du reagerte på noe som ikke var rettet mot deg personlig engang.
Ja, det er akkurat det jeg gjør nå…Jeg er nok helt klart lettkrenka, og veldig sliten og jeg omformulerte nok det med blomster og dråper.
Så jeg burde i utgangspunktet ikke reagert i det hele tatt, men de gangene du ber oss engasjere oss når det gjelder mobbing eller annet,, så føles det som om vi gjør noe galt når vi ikke kommenterer, blir engasjerte
Jeg kan godt stenge mitt kommentarfelt, jeg trenger ikke kos og klem, ikke trenger jeg at noen snakker meg etter munnen, og jeg trenger ihvertfall ikke folk som later som. Når det kommer til mobbing så reagerer jeg på gjengen som klikker inn på mobbinnleggene og roser innlegget. At folk generelt i samfunnet er konfliktsky og har berøringsangst er jo ikke noe nytt. Det er jo ikke unikt for blogg. Beklager at du følte deg krenka, derimot beklager jeg ikke hakk i plata, er det noen som har hakk i plata er det kosebloggere 😜
Hehe, ja, det er jo sant 😄 Vet ikke om jeg skal kalle at jeg føler meg krenka, men blir bare lei meg sjø 😉
Nå har jeg ikke snakket deg etter munnen ihvertfall ☺️
Hei på deg gode du 🙂
Forstår innlegget ditt!
Og du må bare prøve deg å kutte ut blogg! Og man trenger ikke dele på FB – det er bare noe man gjør/jeg gjør – fordi jeg har mange følgere som det er lettere å oppdage innlegget via en annen kanal…
Koseklubben! Og vi koser oss! Jeg vil kose meg!
OG vi velger hvem vi vil lese og kommentere hos. Det er jo flott – ikke sant?! Jeg deler det jeg har lyst til – og for meg er diktene mine viktige å få ut – føler at det er tarapien min på mange måter 🙂
Kan vi ikke bare kose oss i koseklubben da? Jeg er med i den klubben, svært gjerne!
Hva vi blogger om er opp til oss – og hvem det treffer og hvem som leser – ja det er jo opp til alle de andre det da :_D
God klem til deg Heidi!
Nå koser vi oss <3 God fredag videre til deg 🙂
Hehe, ja, nå koser vi oss 😄
Så lenge vi ikke gjør det på bekostning av andre, så er det vel greit.
Var vel litt på bekostning av andre de to siste innleggene mine, så jeg får fortsette å la meg provosere, og heller la være å dikte i provokasjon, ihvertfall trenger jeg ikke legge ut slike dikt. Gjorde det nå igjen, så jeg lærer kanskje etterhvert 😁
Takk for tilbakemelding på dette lange innlegget.
God fredag, og god klem 🥰
Vi bor i et land der det er lov å ytre seg 🙂 Å dikte og få ut meninger der – er fint. Bare fortsett. Vi må tåle ordet – og kanskje bare la det være med det uten å kommentere alltid… selv om det nok er vanskelig. Vi bli provosert av så forskjelllig – og mye…. Det er også en del av livet 🙂
Ja, det er en del av livet, og jeg skjønner jo jeg også at det ville blitt en kjedelig verden om den bare besto av slike som meg 😉😄
Kommer nok til å bli provosert igjen, men det går jo an å holde det for meg sjøl 😁
Også kan jeg legge ut dikt når jeg ikke er provosert 😉
Var ikke dette som gjorde at jeg tenker på å ikke blogge lenger. Mer at jeg ikke har så mye gnist, men slutter ikke da 🙂
Ja,,,sånt skjer når vi er tett på! At jeg kommenterer hos noen betyr det jo ikke at jeg ikke liker den andre bloggeren.
Jeg liker å kommentere og liker å finne venner her inne og jeg liker meg i koseklubben. Jeg kommenterte også på en blogg i går og følte at jeg heller burde latt det være…Synes ikke svaret var særs hyggelig.
Og liker å skrive det jeg føler for der og da…ikke følge en mal andre vil jeg skal følge! God klem..
Ja, noen ganger føler vi at vi burde latt være, og jeg så kommentaren du snakker om tror jeg. Synes heller ikke svaret var veldig hyggelig.
Men alt kan ikke være hyggelig og selv om jeg tenkte å slette begge de siste innleggene mine, så lar jeg de stå litt ihvertfall. Må jo kunne stå for det jeg føler og mener 😁
Jeg må også skrive det jeg føler der og da. Ikke noe annet som fungerer for meg 😉 God fredag, og god klem 🥰
Jeg leser “koseklubb” innlegg og jeg leser innlegg som engasjerer på andre måter. Folk må få skrive om hva de vil, og lese hva de vil
Helt enig med deg i det 🙂
Helt enig jeg også, så hvorfor skal enkelte da henges ut med karakteristikker som både er sårende og dypt graverende, og i tillegg tidvis usanne? Ja til mangfold, men ikke likevel? 🤔
Vi lar oss alle provosere av ulike ting. Jeg synes det er veldig hyggelig å få kommentarer på innleggene jeg legger ut og synes også det er fint å legge igjen en kommentar på andre sine innlegg. Synes vi skal fortsette med det, og så får andre mene hva de vil om det. Jeg synes at du lager fine innlegg så håper du fortsetter her på blogg og ikke går over til dagbok 🙂 God helg!
Tusen takk for det. Fortsetter nok jeg ja, bare innimellom jeg får lyst til å slutte 😉
Fint å få kommentarer og tilbakemeldinger. Og det er veldig koselig å stikke innom bloggen din. 🙂
God helg!
Koseklubben, dråpeklubben, inspirasjonsklubben eller reflekterende klubben er grei å ha. Jeg liker å lese innlegg som gir meg noe og inspirerer og jeg liker din blogg for jeg kjenner meg igjen av tingene du deler:)
Fortsett å blogge:)
Tusen takk for fin kommentar 🙂 Jeg fortsetter, for jeg synes jo det er artig å blogge for det meste 😉 God helg!
Hadde jeg visst at dette, og mitt forrige innlegg ville føre til så mye styr, ja da hadde jeg ikke skrevet det. Så mens jeg vurderer å slette dem, så kan jeg love deg du som har vært inne og lest i dag,.. det skal ikke gjentas 😉 Trodde ikke jeg var såå slem i det jeg skrev da 😳
Det kan være så mange grunner til det meste, noen ganger lar vi oss provosere. Nå har jeg vært så opptatt med mitt at jeg ikke helt vet hva som foregår med dere her inne. Som du sier kan det være at noe treffer, eller bare at en blir lei av det som en oppfatter som kritikk. Uansett kan det være sunt å bli provosert, for da må en tenke over hva som gjør det. Tenker det er alltid sunt å se på seg sjøl og hva som fører til følelser, for en må alltid være ærlig først og fremst overfor seg sjøl. Deretter ærlig ovenfor andre. Men en må stå for den man er. Og om en ‘pleaser’ andre eller om en står for noe. Tror vi alle blir provosert over noe og noen inn i mellom, da er det alltid interessant hvorfor. For ingen av oss eier sannheten, men vi eier våre egne følelser. Klem til deg <3
Det er så sant det du sier, at ingen av oss eier sannheten.
Og det var vel mest meg selv jeg skrev om her, men det gikk utover en til.
Like greit å ha gått glipp av det, men jeg kan ikke spole tilbake, og jeg står jo for det jeg følte, og det jeg skrev.
For å si det sånn, blir jeg provosert igjen, holder jeg det for meg sjøl, og ikke på blogg 😉 Takk for god klem ❤️