Det kan sikkert diskuteres.
Ofte når jeg snakker med eldre mennesker, så sier de at alt var bedre før, men om jeg stiller motspørsmål, så finner de alltid ting som er bedre nå.
Så, derav overskriften. 🙂
I dag har jeg pyntet juletreet, og da blir jeg melankolsk, tankefull, og vemodig. Jeg synes alltid det er koselig å pynte til jul, og holde på med adventsforberedelser, men de siste årene, og spesielt i år som er første året jeg feirer jul etter å ha fått ME diagnosen, så kjenner jeg på begrensningene i kroppen, og andre ting, og da blir vemodet enda større føler jeg.
Merker jo veldig godt at kroppen ikke er som før, men jeg er heldig og klarer å gjøre mye allikevel. Ja, jeg gjør nok for mye til tider.
Så i dag er kroppen veldig sliten, og jeg kunne tenkt meg å bare sove egentlig.
Men har ikke lyst til det da. ☺
Det eneste jeg hadde bestemt meg for i dag, var å ta opp juletreet, ja, jeg tar det opp, ikke inn 😉Lenge siden vi hadde ekte grantre nå.
Her er det bare å rette og flytte grener og sette i gang med pynting.
Barnålene ser nesten litt brune ut på bildet, men de er veldig grønne altså 😁
Mens jeg holdt på å pynte, spilte jeg julemusikk, og tente røkelse som lukter jul, må jo prøve å komme i stemning. Og joda, stemning kom jeg i, men om den var så god, nei, det er jeg ikke så sikker på.
Kjente at savnet kom, etter tiden da ungene var små, tiden da jeg var lita selv, etter mamma og pappa, mormor og morfar, ja, mange både mennesker og tider kjente jeg på at jeg savnet.
Rart det der med jula, alt sånt blir så forsterket.
Nå skal det sies, at jeg alltid har vært sånn. Til og med lille Heidi på 6 år savnet med samme følelsene inni seg.
Vi bodde som regel langt fra mine besteforeldre, tanter og onkler, og jeg husker jeg savnet mye, og nå bor jeg, og har bodd langt fra min familie i mange år, og jeg kjenner at det er litt vondt å sjelden få feire sammen med barnebarna og barna. Men sånn blir det når en bor langt borte, det er langt å kjøre 60 mil på vinterføre. Og vi skal jo hjem igjen også, og det blir 120 mil det.
Og ikke har jeg lyst til å be barna kjøre heller, for da blir det å tenke på at de skal kjøre langt, og hvordan blir været osv. Dessuten er det noe som heter corona, og den har jo ødelagt mye for mange.
Så nå kjenner jeg at jeg like godt kan hoppe over resten av jula, men neida, vi skal da kose oss Olav og jeg, og jeg håper at barn og barnebarn som bor her i trøndelag, kan komme også og få se juletre og pynt her på Flatåsen for siste gang.
Litt avbrekk i lesing her, for du må få litt av julepynten også 😊
Du som har fulgt meg på blogg en stund, har sett denne engelen før. Den har fulgt meg hele livet fra jeg var lita. Husker ikke akkurat når jeg fikk den, men det var nok før 5-6 års alderen. HER kan du lese innlegget jeg hadde i den gamle bloggen.
Du skal få mer juleynt, men jeg tenker at jeg tar det i et eget innlegg litt nærmere jul.
Før så pyntet jeg aldri juletreet før lille julaften. Det gjorde stemningen og julefølelsen veldig spesiell, og jeg kan jo gjøre det nå også, men har funnet ut at desember flyr, og når vi før hadde juletreet 2-3 uker ut i januar, så føles det bedre å ha det hele desember, og heller starte på januar ganske raskt for et nytt år.
Ser at det er mange som gjør det samme, og jeg tror det er i ferd med å endres julen før og nå.
Hva som er og var best, nei, det er vel opp til hver enkelt.
Livet er i stadig endring, og vi må bare følge med. Det vil alltid være noen eldre (som meg) som synes ting var bedre før. Men for ungene nå, så vil dette være det som er best.
Sånn er det bare. Og jeg tror det er bra jeg, at vi kan endre oss. Ellers vil det blir både tungt og enda mer vanskelig for mange.
Jeg er så heldig at jeg har Olav å være sammen med, så jeg slipper å være alene. Vet at det er mange som er alene, og jeg kjenner at det gjør vondt å tenke på.
Da får jeg lyst til å åpne døra på vidt gap, og si velkommen hit til oss! Men så begrenser det seg, for jeg har jo hverken energi eller ork til det. Nå håper jeg bare at jeg orker å ha familie på besøk litt ihvertfall.
Det viktigste er at alle har det bra, er friske og koser seg på sin måte.
Jeg håper du kan gjøre det. ❤
Men nok julevemod for i dag. Tid for å lage middag, så nå er det tilbake til virkeligheten ☺ En sniktitt på pyntet tre her
Jeg tror det er bare vi fra Filippinene som pynter tidlig på juletreet, men artig å vite at noen nordmann gjør det også:)
Jeg har ikke pyntet juletre enda. Det blir vel snart:)
Jeg har aldri pynte det så tidlig noen gang tror jeg.
Men i år følte jeg for å gjøre det, så dermed ble det gjort i dag ☺
jeg tror det er litt begge deler ,noe var bedre før og noe er bedre nå :=) her pynter vi fortsatt juletre lillejulaften ,men jeg ser mange som allerede har pyntet,ja ting forandrer seg og det må en bare respektere ,så gjør hver og en det som er best i sin familie
Ja, det tenker jeg også. I år pynter jeg tidlig, for mest sannsynlig skal vi ha ungene på besøk en av de første dagene, og da vil jeg ha opp juletreet 😀 Men det føles altfor tidlig 😄
Det er koselig å pynte til jul! Jeg pynter også tidligere enn jeg gjorde før! Det er vemodig – masse julepynt med minner – mye om mamma mi, som snart har vært borte i 20 år………… jeg er jo aleine her, men koser meg med det! Lillejulaften med ungane i år – og julaften hos min søster sammen med svoger og pappan min! Det blir nok orntlig bra! God klem <3
Så bra du skal feire med familien. Det blir nok veldig bra. Jeg savner å være litt flere på julaften, og det har vært hyggelig å ya svigerfar hos oss de siste årene, men i år blir det non bare oss to ☺ Det er jammen meg lenge siden du mistet moren din da, jeg har jo min enda, selv om hun er dement og på sykehjem. Kan ringe henne, og høre stemmen hennes, og det er godt 🥰 Skjønner godt at du savner henne ❤ God klem til deg ❤
Så vakkert skrevet. Ja, vemodet følger høytidene for meg også. Man savner og man tenker, drømmer og fantaserer. Koselig ble det hos deg. Klem 🙂
Tusen takk 🥰
Det kommer det som hodet og hjertet er fullt av når jeg skriver. Føler selv det blir litt rotete, så det var koselig at du synes det. ☺ Klem ❤